Ved en hø i Lordalen i Lesja gjorde arkeolog Runar Hole et spesielt funn – en ski med delvis intakt binding. Nå er skia datert, og det viser seg at det er en godt bevart ski fra år 700 e. Kr. Den ble funnet 1700 meter over havet, men hva den kan ha bli brukt til der, vet ikke Hole.

– Kanskje noen har ideer om det? Den er veldig bred, og det ser ut som den kan ha blitt brukt i løssnø. Ett forslag som har kommet, er at den kanskje har blitt brukt til å frakte forsyninger inn i fjellet, til sommerstid, sier Hole.

Bred ski

Lesjafjellet har lange tradisjoner for blant annet reinsjakt, og det er ikke første gang det blir gjort funn av kulturminner i området. Hole regner med det har vært ferdsel i området, og at skiløperen som var på tur før vikingtida, kan ha vært på vei til eller fra Lesja.

– Jeg fant skia mot kvelden, og jeg måtte ta bilder og gå ned igjen. Jeg gikk opp igjen dagen etterpå og undersøkte og tok med ned skia, sier Hole.

Treskia er 172 centimeter lang, 14,5 centimeter bred, og mye av bindingen er godt bevart. I Norge er det tidligere funnet et tjuetalls ski fra forhistorien, og i Oppland er dette det tredje funnet av forhistorisk ski. Det har tidligere blitt funnet rester av ski ved Dalafonn på Lesja og Otrøvann på Filefjell.

– Det er et sensasjonelt funn, og det er veldig spesielt at det meste av bindinga er intakt, forklarer Hole, som ikke utelukker at det kan finnes mer fra forhistorien i det samme området. Det eldste funnet av en ski i Norge er datert til å være 5200 år gammel.

Gammel is smelter

Den varme sommeren og høsten har ført til økt smelting av breer i Jotunheimen og Breheimen. I sommer har Hole jobbet for prosjektet en periode, som en del av det brearkeologiske sikringsprogrammet.

I Oppland er det så langt gjennom det brearkeologiske programmet funnet 390 gjenstander, hvor skia og flere gamle piler og pilskaft er de mest interessante.

– Det er veldig gammel is mange steder som har smeltet, derfor finner vi nå gjenstander som er inntil 6000 år gamle, forklarer Espen Finstad, prosjektansvarlig for det brearkeologiske sikringsprogrammet.

– Gi beskjed om gjenstander

Selv om Finstad synes det er spennende med funnene, er det ikke positivt for klimaet at breer og fonner smelter så mye.

– Det er et tydelig klimasignal når så gamle funn smelter. Det viser at det er noe unormalt. Etterhvert vil 90 prosent av all isen i Norge forsvinne, og det er derfor vi har dette sikringsprogrammet, forklarer Finstad.

Arkeologene som har gjort funnene, er spesielt utsendt på oppdrag av sikringsprogrammet. Feltarbeidet i sommer varte i syv hektiske uker, og Finstad er klar i beskjeden til personer som finner noe når de er ute i naturen.

– Ikke ta med gjenstanden. Merk av på kart eller GPS hvor funnet er gjort, og varsle så oss, oppfordrer Finstad.

– Aldri eldre funn i Oppland

Så langt i år er over 60 piler samlet inn, og åtte av treskaftene er datert med C14-metoden. Det eldste pilskaftet er av rogn og er over 6000 år gammelt.

– Det har aldri blitt gjort eldre funn ved iskanten i Oppland, forklarer Finstad, og legger til at de er laget av mye forskjellig materiale. De syv andre pilskaftene er mellom 3000 og 4200 år gamle.

Skremmepinne og hesteknokler

I 1900 meters høyde ble det funnet en runepinne ved Lendbreen på Lomseggen i Breheimen nasjonalpark på grensen mellom Lom og Skjåk. Den er datert til å være om lag 1000 år gammel.

– Foreløpige tilbakemeldinger fra runologer er at tegnene og innholdet ikke umiddelbart er lette å tolke og at det trengs mer tid å komme frem til et svar, forklarer Finstad.

Han forteller også om mange andre spennende funn som er samlet inn i år, blant annet to flotte kniver med jernblad og treskaft, knokler fra en hest, rester av hudsko, tekstiler og skremmepinner.

Fakta:

Det brearkeologiske sikringsprogrammet i Oppland ledes av Oppland fylkeskommune og er et samarbeid med Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk museum. Partene samarbeider om forvaltning, forskning og formidling knyttet til funnene. Programmet finansieres av Miljøverndepartement, Oppland fylkeskommune, Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum.  Programmet har en rekke nasjonale og internasjonale samarbeidsparter.

Arkeologene Espen Finstad og Lars Pilø under feltarbeidet på Kvitingskjølen i Jotunheimen. (Foto: Oppland fylkeskommune, Det brearkeologiske sikringsprogram) Foto: Lokalavisa Vigga