30 centimeter kortere. Foto: Linda´s Frisør

– Jeg hadde hatt langt hår så lenge og fikk etter hvert lyst til å bli kvitt det. Og når jeg likevel skulle klippe meg kunne jeg like så godt donere håret til en god sak, forteller hun.

YouTube og Facebook

Hedda hadde gjennom filmer på nettet sett barn gi bort håret sitt til kreftsaken. Det ble hun inspirert av og fant etterhvert ut hvordan hun skulle gå frem selv for å gjøre det.

– Jeg fant ut at man kunne donere hår til Apollo Hårsenter, og det var frisøren som sendte det dit for meg, sier Hedda.

– Har du noen gang gjort dette før, spør vi Heddas frisør, Lina Irèn Killi på Dombås.

– Nei, det er første gangen. Jeg hadde ei jente som ville gjøre det, men man må minimum klippe av 30 centimeter, og det fikk vi ikke til den gangen. Jeg synes det er både tøft og fint gjort av Hedda. Det går jo til en god sak, og kanskje det blir flere som vil gjøre det nå, men håret må være ubehandlet og ikke slitt, opplyser Linda.

Egentlig hadde ikke Hedda ment at håret skulle bli så kort som det ble.

– Jeg hadde tenkt at det skulle rekke ned på skuldrene, men 30 centimeter er mye. Så da tenkte jeg; Greit, det er like godt å klippe det så kort. Det vokser jo ut igjen, sier Hedda.

Kreft i familien

Hedda forteller at hun har en tante som mistet håret under kreftbehandling.

– Hun måtte gå med parykk en stund. Hun synes det var bra og fint gjort av meg. Jeg hadde også en mormor som hadde kreft, sier hun.

Hedda har opp gjennom årene fått høre at hun hadde fint hår. Hun mener at mye av personligheten ligger i håret.

– Jeg hadde lyst til å få mer selvsikkerhet, og ikke være så avhengig av håret mitt, sier hun.

Selv om hun er storfornøyd med den nye hårstilen sin, synes hun det er litt uvant å stelle den mye kortere frisyren.

Hjertebank

Da hun satt i frisørstolen, og Linda kom med saksen, var det ikke fritt for at hun kjente spenningen.

– Jeg kjente at hjertet stoppa litt, og tenkte at nå skjer det faktisk, smiler Hedda.

17-åringen vet ikke om noen andre hun kjenner som har gjort det samme. Og om det å oppfordre andre til å gjøre det samme, sier hun bare:

– Jeg synes det er en fin ting å gjøre, men du må føle på det selv.  Jeg håper at personen som får håret mitt blir glad for det, og at det kommer til nytte, slik at den som får det får bedre selvsikkerhet.

Positive tilbakemeldinger

Hedda har bare fått positive reaksjoner på at hun donerte bort håret sitt.

– Det har vært mange meldinger om at folk synes det var fint gjort, sier den reflekterte ungjenta, som går andre året på videregående. Etter at hun er ferdig med skolen på Dombås tenker hun å studere ett år med historie før hun går videre på arkeologistudier.