Det fortalte medlem i Rovviltnemda i Oppland, Mariann Isumhaugen (Ap), under et møte på Dovre onsdag. Rovviltnemda skal drøfte saken og ta en avgjørelse på sitt møte senere i måneden, men området der det nå har vært store tap er tenkt å være et prioritert område for hiuttak denne vinteren.
Høye tapstall
Det gledet de frammøtte sauebøndene som synes situasjonen er fortvilet. På møtet var representanter fra Fylkesmannen i Oppland, Mattilsynet, Sel og Dovre kommune, beitelag, Statens naturoppsyn og bønder fra Dovre og Sel.
– Vi har satt den totale jervekvoten, og sender vår anbefaling til direktoratet. Det totale tapstallet i fylket har gått ned, men det er fortsatt høye tapstall i dette området, sa Isumhaugen.
Lite beite
De har blitt anmodet om tidligssanking, et tiltak som blir sett på som vanskelig. Andreslåtten foregår i disse dager, så gårdbrukerne har ikke beite til dyrene i bygda. Mange har også slått seterkveene sine.
– Det kan tidligst gå 1. september, sa Bernhard Svendsgard i Bergsgrenda beitelag.
Ingen av bøndene ville frivillig starte med tidligsank av sine dyr.
Det har vært skadefellingsforsøk på jerv i fjellområdene ved Høvringen og Skogsætrin omtrent sammenhengende fra 27. juni og fram til i dag, uten resultat. Jegerne har sett jerv, men det har ikke vært mulig å få fatt på den.
Nå vil ikke Fylkesmannen i Oppland bruke flere midler på dette, nærmere 200 000 kroner har blitt brukt så langt. Både Mattilsynet og Fylkemannen ser utfordringene med en mulig tidligsank, men kan ikke lov at de ikke vil komme med krav om det. Det kommer an på hvordan tapstallene utvikler seg videre.
To onder
– Dette er et valg mellom to onder. Det er en uforutsigbar situasjon i ukene framover, og vi kan komme opp i 60 kadaverfunn. Samtidig er det tidligsank og ulempene det medfører. Ingen av disse alternativene er bra, sa Harald Klæbo fra Fylkesmannen i Oppland.
Han fortalte at det er fra nå og ut beitesesongen det vanligvis blir meldt om flest kadaverfunn. Om det er fordi flere blir tatt eller om det er fordi flere ferdes i fjellet på denne tiden er usikkert. Klæbo sier at erfaringsmessig blir en tiendedel av det totale tapet funnet. Dermed kan det i verste fall være borte 250 sau og lam i dette området, ut i fra kadavrene som er funnet.
Dårlig løsning
Rovviltnemda har fått brev fra klima- og miljøvernminster Vidar Helgesen om å ser på hvordan tidligsank kan gjøres i praksis og gå i dialog med beitebrukerne. I dag er det forskjellige kompensasjonsordninger utfra om det er Fylkesmannen eller Mattilsynet som pålegger tidligsank.
– Vi er ikke enige i prinsippet om tidligsanking, men enkelte ganger har vi ikke noe annet valg enn å tenke at det er en løsning.
Tøff sesong
I de fire beitelagene som er berørt er det stor forskjell på hvor mange tap det er meldt om. Høvringen og Einbugga har hatt en rolig sommer. Verre er det i Bergsgrenda, og verst er det i Skogseter beitelag.
Selv om det ikke er alle som har hatt store tap er ikke situasjonen lystig for bøndene, og ingen så muligheten for å sanke sauene sine nå. Både fordi de ikke har beite til dem i bygda, men også fordi de ønsker å bruke de viktige områdene i fjellet.
– Jeg har mistet 17 lam og ei søye. Det er en tøff sesong, og slikt tar på, sa Torbjørn Elvestad, leder i beitelaget.
Han ga skryt til Marit Sætrom som har tilsynet med sauene for godt arbeid.
– Vi har brukt store ressurser på tilsyn og det er folk ute konstant. Likevel rekker vi ikke over alt og klarer å finne alle kadaver, sa Svendsgard, som også fortalte at jerven har gjort at sauene har trekt ned og og innover Grimsdalen.
Tomprat
– Vi skal drive med sau og produsere mat. Og hvem skal kompensere for de tapte inntektene fra Høgfjellslam om det skal sankes tidlig, spurte Leif Arne Storrustløkken.
Han bor på Dovreskogen, men har garden sin i Sel. Han har flyttet sauen sin fra Skogsætrin til Høvringen beiteområde og ser stor forskjell når det kommer til rovdyrtap. Storrustløkken er lei av at det hvert år er møte om dette problemet, uten at det blir gjort noe med det.
– Sommerjakt er bortkastet, det er hiuttak som gjelder. Vi må føle at det blir gjort noe, sa han.
Storrustløkken mener Mattilsynet som skal tenke på dyrevelferden også må ha noe å si når det kommer til jakt på jerv.
Fellingsleder i Sel, Jan Olav Solstad, fortalte at dette er svært krevende jakt.
– Det må bli brukt både lisensfelling og bli gjort ekstraordinære tiltak, sa Solstad.
Han oppfordret til samarbeid med reinsjegere med tillatelse til lisensjakt, som et tiltak for å felle jerv.
– Dette vil være kostnadsfritt, sa han.