Det var tirsdag 4. oktober at Mona Giljarhus var ute på tur med hunden. Ved gangvegen på Lesjaskog fikk hun høre skarpe katteskrik.
– Det må nå være en stor katt som sitter i et tre, tenkte Mona.
Hun gikk etter lyden. Der satt en en bitteliten kattungen på toppen av en vedhaug. Ingen andre katter var å se. Mona tok med seg katten, og spurte seg for hos naboene. Men nei, ingen visste noe om katten.
Så ble den med hjem der den fikk melk og stell, til stor forargelse for katten som Mona allerede hadde. Samme kveld skulle hun på nattvakt på Eldres Senter, så da måtte katten på rundt fem uker bli med på jobb.
Fangjente
Dagen etter kom flere kollegaer på jobb. Da dukket ideen om at katten kunne bo på Eldres, til glede for beboerne. De første dagene måtte den mates med sprøyte, så med skje.
Noe har den vært på Eldres, og har også vært med noen av de ansatte hjem. Dyrlegen har sjekket at alt er i orden. Nå er det bestemt at det lille oransje nøstet ved navn Missi skal få være på Eldres. Det mangler ikke på kos og omsorg. Den går fra fang til fang, der den holdes av myke, gamle hender. Det er enstemmig avgjort at det er koselig med Missi.
Av og til tar hun seg ei leke- og sovepause på kontoret, der hun også har mat og do. Ellers er hun populær selskapsdame i stua.
