Å slakte ned hele Nordfjella-stammen på 1500 reinsdyr er foreslått som et mulig tiltak for å hindre spredning av prionsykdommen «skrantesyke», Chronic Waste Decease (CWD).

Et fagkorps fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Miljødirektoratet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet informerte grunneiere og jegere i Sogn og Hallingdal denne uken om den faglige vurderingen for å få bukt med den dødelige sykdommen.

I løpet av fjoråret ble over 9700 hjortedyr testet for skrantesyke. Det ble funnet fem smittede dyr, to elger i Selbu, og tre villrein i Nordfjella. Dette er trolig to ulike typer av prionsykdommen. Etter de første tilfellene ble påvist ble det satt i gang en omfattende kartlegging for å finne ut hvor utbredt sykdommen er i Norge. Nesten 850 villrein er testet for sykdommen.

Overvåker stammen

Statens Naturoppsyn har ansvaret for å følge opp villreinstammene. Arne Johs Mortensen i Statens Naturoppsyn holder oversikten over stammene i Rondane og Snøhetta. Det er ikke funnet villrein som er smittet her.

– Både vi, kommuner, Villreinnemndene, det er mange aktører, vi har alle økt fokus på dette. Vi følger nøyere med dyrene enn det vi har gjort inntil sykdommen ble kjent, forteller Mortensen.

SNO øker ikke overvåkningen, men har økt beredskap. Det blir rutinemessig sendt inn prøver av alle potensielle tilfeller av skrantesyken.

– Det er ikke lystige utsikter, men det er en del usikkerhet knyttet til det. Prøvetagingen er en føre-var holdning til det, sier Mortensen

Skadet simle

Onsdag ble en avmagret simle avlivet, men selv om årsaken tydelig var en skade, ble det rutinemessig sendt inn prøver til Veterinærinstituttet. Avisa Opp skriver om den skadede simla som tilfeldigvis ble oppdaget av kollega til Mortensen, naturoppsyn Heidi Ydse i SNO. Den avmagrede simla krysset E6 tre mil sør for Oppdal, og først fryktet Ydse at det kunne være skrantesyken, noe det ikke var.

– Simla hadde en beinbit som var på tvers i munnhulen, og var betent, forteller Mortensen.

Reinsdyr får i seg mineraler og næringsstoffer ved å gnage på felte gevir, og Mortensen forteller at han har sett et slik tilfelle før.

Nasjonalt villreinområde

En nedslakting av en hel stamme på 1500 dyr virker som et dramatisk tiltak. Mattilsynet er bekymret for at den skal spre seg i hjorteviltbestanden i Norge.

- Vi er opptatt av å sikre sunne villreinbestander i Norge. Hvis vi ikke klarer å beskytte resten av Norges tamrein, villrein og annet hjortevilt, så kan konsekvensene bli store, sier Karen Johanne Baalsrud, seksjonssjef, seksjon dyrehelse i Mattilsynet.

I Norge lever den siste resten av den europeiske villreinstammen. Norge har derfor et spesielt ansvar for den sårbare og arealkrevende villreinen. Foto: ARKIV / ILLUSTRASJONSFOTO

Nordfjella er en del av de ti nasjonale villreinområdene i Norge, og en del av den sørlige europeiske villreinregionen. Rondane og Snøhetta er også nasjonale villreinområder, og regnes som en del av den nordlige europeiske villreinregionen. I Norge er villreinstammen på cirka 25 000 dyr vinterstid.

– Det kan virke dramatisk å ta ut en hel populasjon. Men vi har 23 andre villreinstammer i Norge, og sykommen skal ikke komme fryktelig mange andre steder før vi ikke har friske stammer, sier Mortensen.

Mange hensyn å ta

I tillegg til prøvetaking har Mattilsynet innført tiltak for å begrense spredning av sykdommen, for eksempel forbud mot transport av hjortedyr, mellom fylker og ut av landet. I enkelte fylker er det også forbudt å legge ut fôr og slikkesteiner til hjortedyr som ikke er inngjerdet. Nå vurderer myndighetene videre tiltak. Det kan for eksempel være fysiske sperrer for å hindre kontakt mellom ulike flokker av dyr, eller i verste fall avliving.

– Vi vil vurdere all informasjon vi har samlet om sykdommen siden den ble påvist i fjor vår, sammen med råd vi har fått fra Miljødirektoratet, NINA og Veterinærinstituttet. Vi ser vi at to mulige tiltak er å redusere eller fjerne villreinbestanden i et avgrenset område i Nordfjella. Fjerner vi disse dyrene, så vil vi i tillegg til å få fjernet dyr som skiller ut smitte, få laget en buffer mot annet hjortevilt og mot andre villreinstammer og tamrein, sier Baalsrud.

Etter en periode hvor fjellet ligger brakk, kan friske dyr settes inn fra andre villreinstammer.

– Slike tiltak gjør vi ved utbrudd av annen sykdom hos husdyr når vi har som mål å bli helt kvitt sykdommen. Vi vil uansett gjennomføre tiltak i god dialog med viltmyndigheter og grunneier-interesser, sier Baalsrud.

Ingenting avklart

Skrantesyken har tidligere ikke vært påvist i Europa. Det har vært sykdomstilfeller blant ulike hjortevilt i Nord-Amerika, der har tiltaket gjerne vært å slakte ned hele stammer av dyr, for å hindre spredning til nabostammer. Sykdommen vil ikke dø ut av seg selv, mener Mattilsynet.

– Vi må ta på alvor at det er funnet tre positive dyr innenfor et avgrenset område i Nordfjella. Drastiske tiltak kan kanskje fjerne sykdommen fra området, men ingenting er foreløpig avgjort. Ekspertene har gitt råd om ulike tiltak, nå skal vi vurdere disse grundig før beslutningen tas. Men det haster, sier Baalsrud.

Overvåkning i åtte land

EUs vitenskapskomite for mattrygghet (EFSA) publiserte nylig en rapport om skrantesjuke, laget på bestilling fra EU-kommisjonen. Som et mulig tiltak for å redusere spredning innen EU omtaler også de avliving i infiserte områder. EFSA anbefaler en treårig overvåkning i åtte land for å kartlegge sykdommen. De mener hjortevilt i EU trolig vil smittes av sykdommen fra Norge via Sverige og Finland.