Møtet med statsråd Vidar Helgesen (H) og stortingspresident Olemic Thommesen (H) var initiert av  de lokale partifellene, med Hanne Velure i spissen.

Veger og vernegrenser

Velure innledet møtet med bakgrunn om prosessen, og dro frem noen av de viktigste lokale interessene. Bevaring av Snøheimvegen og deler av ringvegen som foreslått i vernealternativ to, samt avgrensing av vernetyper og innholdet i forvaltningsplanen og verneforskriftene var noen av gjengangerne blant flere av de fremmøtte.

– Vernegrensene betyr mye i praksis for de som har organiserte aktiviteter her, sa Fasteraune, og la frem Dovres forslag til utvidet landskapsvernområde – såkalt bruksområdet.

– Vi er opptatt av at det skal være en helhetlig forvaltning. Verneforskriftene for skytefeltet som er på høring nå, vil etterhvert gjelde for hele nasjonalparken. De må ikke bli for detaljerte, var Fasteraune klar på.

Vil ha alternativ 2 - uten biotopvern

Og det foreslåtte biotopvernområdet fikk gjennomgå av flere. I ene verneforslaget er Snøheimvegen foreslått som biotopvernområde, for å kunne kanalisere ferdselen gjennom skyttelbussordning.

– Biotopvernområdet er den mest skremmende streken i manns minne oppi her, sa fjellstuevert Martin Hjerkind, som er 13. generasjons driver på Hjerkinn Fjellstue sammen med søsteren Anne Stine Hjerkind Ekre.

Han illustrerte hvordan organiserte turgrupper til fots eller hest ikke kan krysse Snøheimvegen om den blir biotopvernområde. Anne Stine fortalte at hun gjerne vil være en god og glad vert og fortelle om de fantastiske området hun mener Dovrefjell er.

– Men jeg blir irritert når jeg er på så mange møter med innspill, og en føler at en blir hørt, men så blir en ikke det likevel.

Hundekjøring var et annet tema som gikk igjen på møtet. Hjerkinn Fjellstue ønsker å tilby aktiviteten, men verneplanforslaget setter strenge restriksjoner.

– Er hundekjøring et problem? Verneplanen skiller ikke mellom kommersiell kjøring og det å bli trukket på ski av én hund. Da vil det bli forbudt å snørekjøre med hunden sin i hele nasjonalparken. Vi er opptatt av næringsliv, og at de får utøve sin virksomhet, sa dovreordfører Fasteraune, som også er leder for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalparkstyre.

– Ikke tatt hensyn tl næringslivet

Moskusguide Johan Schønheyder kom med kraftig skyts mot verneplanforslaget, og mente næringslivet på Dovrefjell ikke blir tatt seriøst av fylkesmannen i verneplanforslaget.

– Det hadde vært trivelig om næringslivet hadde vært tatt hensyn til på mer enn tre av 170 sider, sa Schønheyder.

Han mener at med de føringene som er lagt vil det ikke være mulig å drive moskussafari i fremtiden, da områdene moskusen gjerne går i ikke lenger vil være lov å gå organiserte turer i uten søknad og tillatelse.

– En selvfølge

Leder i Jora Beitelag, Endre Amundgård og styremedlem i Oppland Sau og Geit, Ellen Sørumgård Syse, fremmet landbrukets syn på saken.

– Jeg har hatt problem med å forklare prosessen til styret i Oppland Sau og Geit. Lederen har spurt meg hvordan vi finner oss i så strenge restriksjoner. Vi har store areal med vernede områder, men det som ligg på bordet nå er i meste laget selv for oss, sa Sørumgård Syse.

Hun refererte til planforslaget, der det står at vern ikke skal være til hinder for beitebruk.

– Det er en selvfølge, det er en allmenningsrett vi har opparbeidet oss, sa Sørumgård Syse.

Flere beitelag, Oppland Sau og Geit og flere landbruksorganisasjoner står samlet bak et høringsinnspill.

Landbruksnæringen vil blant annet ha veger for blant annet å kunne ha forsvarlig tilsyn, mulighet for utvikling i landbruket og de vil ha mulighet til å tilrettelegge med sankekveer og tilsynsbuer.

Snøheimvegen

Også Wiggo Vasshaug Hansen, som har tilsyn på DNTs Reinheim Turisthytte, vil ha veg. Og han vil ha mulighet til å bruke vegen inn til Snøheim, så han slipper en fem timer lang anmarsj med varer om sommeren.

Vintertid samkjører han og bestyrer av Snøheim Turisthytte, Kjell Hjelleødegård, både til Snøheim, Reinheim og Åmotdalshytta. Om sommeren kjører Hansen inn og ut bak skyttelbussene med egen bil.

Justeringer

Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Oppland, Line Andersen, presiserte at en del av oppdraget til fylkesmannen var å ta hensyn til næringslivet i verneplanen så langt det er mulig.

– Jeg håper dere ser at det er gjort en del justeringer etter det første utkastet. Vi har satt pris på innspillene som har kommet, sa Andersen.

Avgjøres i budsjettforhandlinger

Stortingspresident Thommesen har fulgt saken i 16 år, spesielt diskusjonen om Snøheimvegen skal bestå eller ikke. I følge klima- og miljødepartementet blir dette avgjort i høst når statsbudsjettet skal behandles.

– Fjellet har alltid vært en næring for Gudbrandsdalen, og det er det også i dag. Og vi har en levedyktig villreinstamme her, sa Thommesen.

Statsråd Helgesen takket for klargjørende forklaringer og synspunkter. Han var ordknapp om verneplanen og prosessen videre.

– Vi er opptatte av det internasjonale ansvaret vi har for villreinen. Vi er også opptatt av næringsliv. Det virker som det har vært lydhørt for innspill, to alternativ taler for det, sa Helgesen.

Utsatt frist

Høringsfristen for innspill til verneplanen og forvaltningsplanen er fredag denne uken. Det er flere som har fått utsatt fristen. Etter alle innspillene er mottatt, skal fylkesmannen vurdere aktuelle endringer i samråd med overordnet instans og kontaktutvalget. Fylkesmannen skal sende sin tilrådning til Miljødirektoratet i juni.

Miljødirektoratet sender sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet som legger saken fram for Kongen i Statsråd.  Et eventuelt vernevedtak skjer i form av en Kongelig resolusjon og kan ventes i løpet av 2018. Parallelt med dette skal Snøheimvegen tilbake Stortinget for et endelig vedtak høsten 2017.