Lesja kommune har bygget på og lagt til rette i Langbakken bofelleskap i Kjøremgrenda, slik at det var klart for å etablere et bofelleskap for enslige mindreårige flyktninger. Lesja har investert 2,6 millioner kroner i ombyggingen av den tidligere barnehagen.

Tidligere har Lesja vært lovet fra IMDi at det ville være behov for plass for inntil fem enslige mindreårige flyktninger. Dette ville være barn og unge som har fått oppholdstillatelse, og skulle vokse opp i kommunen.

De to siste ukene kom kontrabeskjeden fra IMDi og Bufetat.

– Det er ikke behov for bofellesskapet i Lesja på nåværende tidspunkt og i uoverskuelig fremtid (i 2017), forteller rådmann Willy Sægrov.

Lesja har tatt for gitt at det ble bofelleskap. IMDi har gitt lovnader og bekreftelser gjennom høsten 2016. 15. mai kom kontrabeskjeden fra IMDi i form av brev, senere bekreftet av Bufetat, om at det ikke er behov for bofelleskap på Lesja.

– Som øverste leder i Lesja kommune tok jeg for gitt at en lovnad fra direktøren i IMDI, Liebe Rieber-Mohn, i GD 31.januar var det nærmeste en kommer en garanti for at Lesja skulle bli prioritert fremst i køen.

Slik er det vanligvis også når en toppleder viser retningen, spesielt når det flagges i media, da skal organisasjonen følge etter signalene, kommenterer Sægrov.

Stor pågang på stillingene

Da Lesja lyste ut stillingene for bemanningen i bofelleskapet, var det nærmere 90 søknader på ni stillinger.

– Ser en dette i sammenheng med nedleggelsen av to asylmottak i Dovre kommune, kan en trygt si at fagmiljøet i Lesja og Dovre tilknyttet flyktninger er i ferd med å bli utradert. Et godt eksempel er søknadslisten til bofelleskapet i Lesja, med tilnærma 90 kvalifiserte søkere der de fleste hadde bakgrunn fra nylig nedlagt mottak aller arbeid tilknyttet mottaken, sier Sægrov.

Han har forståelse for at en usikker flyktningsituasjon bidrar til mangelfull kommunikasjon fra IMDi, men mener at kommunene ikke skal bære alle konsekvensene alene.

– Lesja kommune har fått brutte løfter fra IMDI samt beskjed om at vi kanskje ikke får refundert ei krone av vår investering eller innsats, noe som jeg finner urimelig. Det er åpnet opp for at kommuner kan fremme sivilrettslige søksmål mot staten, det frister men at Lesja med 2046 innbyggere skal klare å vinne frem mot staten ser jeg som lite sannsynlig og svært resurskrevende. I slike tilfeller har vi vår interesseorganisasjon KS, og dem må ta ansvaret sitt og som et minimum jobbe frem en kompensasjonsordning for de som har stilt opp på dugnaden i god tro, sier Sægrov.

Han har merket frustrasjonen og usikkerheten mange innbyggere har følt på, om det blir bofelleskap eller ikke.

– I Oslo kan en starte å jobbe i nabobygget, kanskje ta en trikketur på 5-15 minutt for å finne nytt relevant arbeid. Her i Lesja og Dovre må hele familier vurdere flytting til en annen kant av landet ved bortfall av ei inntekt, grunna et sterkt begrensa arbeidsmarked og lange avstander. Personlige henvendelser på butikken eller i sosiale lag, har nådd meg om den dobbelte frustrasjonen mange føler, kommenterer Sægrov.