11856 Flittie ble en av 10 nye NRF eliteokser i Genos kåring.
- Det er et trangt nåløye å komme gjennom. Det er innmari morsomt når folk som er så interessert i avl lykkes, sier Hans Storlien, markedsansvarlig hos Geno.
Det å avle fram en eliteokse har lenge vært et mål for Ole Bjørner Flittie. Han venta spent den dagen resultatene skulle komme.
- Når man er så avlsinteressert som meg er dette noe av det største man kan oppnå. Når man legger ned så mye arbeid i noe, så gjør dette at man føler at man har gjort noe riktig, sier bonden.
”Skrapfamilie”
Han forteller at denne oksen har andre gener i seg en det en del andre har. Eliteoksen fra Lora er født i oktober 2015, og har den finske Ayrhireoksen 23014 VR Uudin som far, det har også flere andre eliteokser. Både far, farfar, farmor, mormor og morfar er av rasen Ayreshire fra Finland. Han beskriver mor Solros som ei ku med godt lynne, god helse og god melkeproduksjon, noe som kjennetegner alle kyr i denne linja – som har ei spesiell historie. Solros er 4 x tippoldebarn av oksen 3577 Bjørhovde. I 1989 sendte Bjørner Flittie, nå kårbonde, sju kviger frå seg til Velva på Hedmarken. Han så på det som ”skrapkviger, men her fikk de lagt inn embryoer, og ble sendt tilbake til Lora for å kalve. Tre oksekalver og fire kukalver ble resultatet, og en av disse skrapkvigene”er altså stammor til 11856 Flittie.
Langsiktig arbeid
Et tidligere avkom av disse kvigene ble eliteokse i 1993. Oksen som har blitt kåret nå, er den første Ole Bjørner har avlet fram selv.
- Avlsarbeid er langsiktig tenking, og det er ingen tilfeldigheter, sier han.
Svakheter og styrker blir sett på for å gjøre dyret mer komplett. Egenskapene til hvert enkelt dyr blir studert. Han er spent på hvordan denne linjen utvikler seg videre. Den nykåra eliteoksen har ei heilsøster, som i teorien skal ha like gode egenskaper, og potensielt bli mor til nye eliteokser.
- Denne slektslinja scorer bra på mange punkter, blant annet fruktbarhet, god helse og mjølkeproduksjon. Juret har også mye å si i dag, når det er mange melkeroboter, sier Flittie.
Mange om beinet
Hvert år blir det født rundt 6000 potensielle eliteokser. Rundt 5000 av dem blir testet. Av dem blir 145 plukket ut, og sendt til Store Ree på Øyer. Her står de til de blir rundt 1 år gamle, da det på nytt skjer en utvelgelse. Når oksen har produsert nok sæd kan den bli lansert som eliteokse. For 11856 Flittie sin del vil det si at han i løpet av det siste halvåret har produsert 15 000 doser, som nå skal ut på markedet. Oksen har fått en avlsverdi på 38.
- Den er god på mange egenskaper, og har en fin profil som mange i markedet er ute etter, sier Storlien.
Han forteller at det allerede er en økologisk storkunde i USA som har fått doser fra denne oksen for å prøve den ut. Karrieren som eliteokse er kort. Sju-åtte måneder opp til et år er vanlig. Grunnen til dette er at de vil prøve å unngå innavl. Dette gjør Geno også, ved å sikre at det er et bredt utvalg av oksefedre. De 22 utvalgte eliteoksene har til sammen 14 oksefedre.
