Forvaltningsstyret i Lesja lot forvaltningen av hjorteviltet veie tyngst.

Forvaltningsstyret i Lesja lot forvaltningen av hjorteviltet veie tyngst.

Nei fra forvaltningsstyret

Godkjente ikke nytt vald

Grunneiere på Lesjaskog vil danne eget grunneierlag. Det sa forvaltningsstyret nei til.

De behandlet saken i sitt siste møte før sommeren, etter å ha utsatt saken. Fire av fem representanter stemte nei. Grøna grunneierlag vil klage på avgjørelsen.

- Det var som forventa. Men fylkesmannen har ikke noe annet valg enn å gå for dette, det er slik lovverket er, sier Mikal Mølmen, en av de sju grunneierne.

De har meldt seg ut av Lesjaskog viltlag, som er grunneierlaget vest i Lesja. De søkte nå om opprettelsen av eget jaktvald for elg, hjort og rådyr. Ti tilhørere hadde møtt opp på Bjorli samlingshus for å følge behandlingen av saken. Selv etter endring av minsteareal for viltet, vil valdet til Grøna grunneierlag bli et ettdyrsvald.

- Det er jaktmessig bra at områdene er slik de er i dag. En deling av valdet vil føre til mindre felling, og flere dyr i området. Jeg er også redd for at saken vil kunne skape presedens, og at det vil bli mindre attraktiv å jakte på solsida, sa leder i forvaltningsstyret, Marita Lindbom.

Styret diskuterte at dette vil føre til mindre felling i et område der det er mye fallvilt og mye plage av vilt på innmark. De er redde for at et mindre vald kan føre til mindre avskyting. De drøftet også at dette blir et jaktvald som blir oppdelt av både Rauma elv, Mølmsåe, Grøna, E136 og jernbanen.

Alternativt forslag

Lindbom la fram et alternativt motforslag til rådmannens innstilling, som gikk inn for å godkjenne valdet.

- Jeg var skeptisk på forrige møte, og jeg er skeptisk nå. Det er ei komplisert sak. Grunneieres rettigheter står sterkt, men både viltlaget og elgutvalget peker at det kan bli utfordrende med forvaltningen når med flere mindre enheter, sa Einar Utgaard (Sp)

Han sluttet seg til Lindboms forslag. Den eneste som stemte for oppretting av nytt vald var Kristin Nyhagen (H). Hun sa at retten til å forvalte egen eiendom må stå sterkt, men var bekymret for presedensen dette kan skape.

Lindbom viste blant annet til kommuneplanen i sitt forslag, som oppfordrer grunneiere til å forene seg.

- Viltforvaltningen blir ikke enklere om vi skal forholde oss til små grunneierlag, sa Utgaard.

Siden det nye valdet ikke ble godkjent, vil det ikke bli jaktet her i høst.

Jegerstyrt

Det ble søkt om et areal på 8257 dekar, med et tellende areal på 7116 dekar. Mølmen mener det ikke er et agrument at det vil skytes få dyr i området.

- Det er bare å øke kvota, det. I Lesja er man redd for at det skal komme noe nytt, det er største problemet. Alt skal være som det er. Ingen ser positivt på noe slik, det er ikke kotyme, sier Mølmen.

Per Øven Øverli, en av de andre grunneierne, sier de vil ha mer makt hos grunneierne.

- Slik det er i dag er det jegerne som styrer i viltlaget, og ikke grunneierne. Det er vi som må bestemme prisene og reglene. Det er store penger i dette her, sier Øverli.

Han mener grunneierne må engasjere seg, og komme på årsmøte.

- Velkommen tilbake

- Jeg synes hele denne saken er uheldig. Jeg mener vi er sterkere om vi står samlet. Forvaltningen blir også bedre,sier leder i Lesjaskog viltlag, Knut Krokrud, som også var på møtet mandag.

Han sier det i dag er 142 grunneiere med i viltlaget, og at styret er valgt av grunneierne selv. Lesjaskog viltlag er med i Lesja elgutvalg.

- Det fungerer optimalt, og vi tjener mest på å være større grunneierlag. Det er god forvaltning av hjortevilt i Lesja, sier Krokrud.

I fjor ble alle kvotene fylt, og det ble blant annet skutt 33 hjort i viltlagets område. Det er ny rekord.

- Styret ønsker at de vurderer å melde seg inn i viltlaget igjen. Vi står sterkere samlet, sier Krokrud.

Mer å lese på Vigga:
 
Mange var spente på resultatet av behandlingen under møtet på Bjorli samlingshus.

Mange var spente på resultatet av behandlingen under møtet på Bjorli samlingshus.

Leses nå: