Sju arbeidsuker siden slutten av juni er overstått. 70 000 kubikkmeter masse har blitt flyttet på, rundt 190 blindgjengere har blitt tatt hånd om ute i felt.
- Det har vært en veldig vellykket sesong. Det har gått akkurat etter planen, sier prosjektleder for HjerkinnPRO, Pål Skovli Henriksen.
Han sier prosjektet går på skinner takket være et godt samarbeid mellom alle involverte parter. Forsvarsbygg har ansvar for prosjektet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) er rådgiver for naturrestaureringsprosjektet og entreprenørene utfører arbeidet.
Nyttig samarbeid
Før de skal ut i terrenget og arbeide, må alle entreprenørene gjennomføre det som kalles et ”grønt kurs”. Seniorforsker i NINA, Dagmar Hagen, forteller at dette er et kurs der de lærer noe om økologien, hvordan man skal lese terrenget, om forskjellige naturtyper og hvordan arbeidet skal foregå. Arbeidet med å fjerne veger og andre spor etter skytefeltet er det omvendte av det maskinentreprenørene gjør til daglig. I stedet for å bygge opp veger, skal de føre dem tilbake til naturen.
- Det er et veldig nyttig kurs. Vi har alle god nytte av dette også på andre arbeidssteder. Vi ser ting på en annen måte, sier Håvard Thoresen i Gjermundshaug AS, en av entreprenørene som i år arbeider med prosjektet.
Lærerikt oppdrag
Alle parter er enige om at de lærer mye av dette, og at løsningene stadig blir bedre. Hagen sier det er en av fordelene med å ha et så langstrakt prosjekt; det blir bedre for hvert år som går. Norsk Saneringsservice AS har arbeidet med å tilbakeføre Lille Ringveg til naturen. Nå er det bare et par kilometer som gjenstår før vegen er historie. 7,6 kilometer har Jan Erik Samuelshaug og hans kolleger fjernet i løpet av ryddesesongen.
- Det er veldig interessant, og vi må stadig finne nye løsninger. Det meste løser seg med godt samarbeid, sier Samuelshaug.
I noen områder går arbeidet raskt. Der det er store skjæringer og våtmark er det større utfordringer.
Selv om det ikke har vært noen uhell eller farlige hendelser når det gjelder arbeidet med gravemaskin, er Thoresen glad for at arbeidet gjøres fjernstyrt. I en container på minst tusen meter avstand sitter gravemaskinføreren, og styrer maskinen via en skjerm. Vaktposter og kameraer passer på at ingen kommer innenfor sikkerhetsradiusen. Derfor kan ikke arbeidet foregå om det er tåke og dårlig sikt, og føreren av maskina må reise bort for å se tre-fire ganger om dagen.
Venter på planen
Vegen til HFK-sletta er allerede tilbakeført. Her er det få spor etter vegen. Grusen er fjernet, grøfter er visket ut, jord og torv er lagt på. Massene de tar bort blir brukt til å fylle opp de gamle grusuttakene. Her, og ved Storranden, skal det gjøres noe planting. Resten av jobben skal naturen få gjøre selv. Hagen forteller at vierplantene som ble satt ned på HFK-sletta vokser godt, og at de også skal plante den lokale gresstypen Sauesvingel i enkelte områder. Jobben med å fjerne den 3,6 kilometer lange vegen tok rundt seks uker. Skovli Henriksen forteller at de i år har fjernet 13 kilometer veg i det gamle skytefeltet. Han sier det er helt trygt å gå der massene er fjernet. De søker etter eksplosiver også etter at veggrunnen er fjernet. Neste år begynner fjerningen av vegen i Grøndalen. Resten av vegstrekningene må vente på avgjørelsen av verneplanen som Miljødepartementet har inne til behandling. Prosjektlederen sier at planarbeidet ikke forsinker dem i stor grad, men at de på grunn av planlegging av videre arbeid håper på ferdig behandling før våren.
- Hvis vi går ut fra det verneforslaget som ligger inne så gjenstår det å fjerne ti kilometer veg i Grøndalen, omtrent det samme i Svånådalen og et par kilometer i Grisungdalen, sier han.
Skovli Henriksen sier at inntil verneplanen er vedtatt, forholder de seg til de nasjonale føringene og stortingsvedtak de har å arbeide etter.
Noe igjen
De er nesten i mål med å eksplosivrydde alle de 165 kvadratkilometer to ganger. Bare et par kvadratkilometer gjenstår, området rundt Einøvlingen gjenstår. Prosjektlederen sier det har vært en veldig effektiv sesong, de har avsøkt 50 kvadratkilometer. Etter at alt har blitt avsøkt to ganger skal de i gang med noe de kalles strategisk rydding, der de skal gå over enkelte områder manuelt. Dette skal skje i løpet av de tre neste årene, fram til prosjektet er over i 2020.
- Dette er de områdene der vi tror det kan være flest gjenværende objekter, sier prosjektlederen.
