Torbjørn Elvestad er styreleder i Dovre sau og geit og bor på Dovreskogen. Nå har han 90 vinterôra sauer, som han skal ha denne vinteren. For ikke lenge siden sendte han 150 sauer til slakt. Av den andelen er 130 lam og 20 voksne. Snittprisen for slaktet er omtrent 37 kroner. Dette er en pris han ikke er fornøyd med.

– Det er faktisk samme pris som vi hadde i 1981, sier Elvestad.

Årsaken

Nortura forteller at grunnen til at slakteprisen er så lav, er fordi reguleringslageret av sau i 2016 ligger på 30 000. I utgangen av 2015 lå det på 9 000 sauer.

Stor økning

Dette betyr altså at det har økt med 21 000 lagrede sauer. Alt slaktet som er til overs blir sendt til store sentrallager rundt om i landet for nedfrysing.

– Det står mellom fem og ti kroner per kilo. Det er ikke store saker, forklarer Elvestad. Han har foreløpig ikke regnet ut hvor mye han taper, men han regner med det blir en god del.

– Det er klart det at det vil få en betydning for meg. Nå må jeg bare passe på at jeg ikke bruker disse pengene som jeg ikke har på ting, forteller han.

Store penger tapt

Med stort kontaktnettverk med andre bønder, forteller han om en lokal bonde som taper flere hundre tusen kroner.

– Han fortalte meg at han taper 200 000 til 300 000 kroner, men han har jo da langt flere sauer enn meg, forteller han.

Elvestad forteller at en grunn til at sauenæringen har skutt til topps er at Innovasjon Norge støtter bygdenæringen.

Ifølge nettstedet deres sies det at tilskuddet kan utgjøre inntil 75 prosent av kapitalbehovet. Det kan normalt gis inntil kr. 300 000 per fase.

– Det toget bør stoppe fordi så lenge det er overproduksjon kan de ikke bare pøse på med å gjøre det, forteller han.

I tillegg mener han det også skulle vært sett på hvor mange vinterôra sau man skal ha.

– Hvis det blir for store bestninger mister de oversikten over hvor mange de har. Jeg mener vi skal produsere kvalitetesslakt som forbrukerne vil ha, sier Elvestad.

Alexander Blom og Torbjørn Elvestad mater vinterôra sauer. Foto: Håkon Wikan