Det er tilstanden til sverdet som skaper undring, ifølge en rapport presentert på Universitetet i Oslos hjemmesider. Sverdet ble funnet på 1640 meter, og er trolig det vikingsverdet som er funnet høyest til fjells. Det var så godt bevart at eggen fortsatt er skarp, 1100 år etter at det ble smidd.
Lite korrodert
Det forskerne ikke helt kan forklare, er hvorfor sverdet, som har ligget utsatt for fuktighet fra regn og snø i 40 generasjoner, ikke er mer skadet av rust. Det vokste lav på sverdet, men kun tilsvarende noen tiårs vekst, ikke mange hundre år, som det burde ha vært. Teoriene går ut på at kvaliteten i jernet, sammen med det høye funnstedet og sverdets luftige beliggenhet, er årsaken til at det ikke er mer korrodert. I tillegg har sverdet ikke vært i kontakt med jord, i og med at det lå på og mellom steiner.
Nærmere undersøkelser viser for øvrig at sverdet ikke er mønstersmidd, og heller ikke har tegn til innskrift. Noe som imidlertid er interessant, er at hjaltet, altså metalldelene ved sverdgrepet, ser ut til å komme fra to ulike tidspunkt. Den fremre delen er rundt 50 år eldre enn den bakre. Røntgenbilder viser at det fremre hjaltet antakelig har sittet på et smalere sverdblad først, og har mest sannsynlig vært brukt til reparasjon på lesjasverdet senere.