Jentene går andre året på videregående på Dombås og sparer til russetida. Det gjør de ved å selge baksten sin.
Foruten å ta opp bestillinger, skal de ha salgsstand på Trolltuns julemesse om vel en uke.
Idéen kom de på sammen, og én av jentene, som har en storesøster som var russ i fjor, forteller at søsteren gjorde det samme.
God hjelp
Jentene drar på det når jeg spør om de er drevne bakere hele gjengen, og kommer fort med at de har fått god hjelp av mødre og bestemødre. Oddrun Svendsen, som er bestemoren til Siri, har lånt bort bakstrommet sitt til jentene, mens bestemoren til Anna Emilie, Olga Engen, har laget dagens deig siden jentene skal bake rett etter endt skoledag.
I dag skal det bakes tunnkaku.
Det er varmt og tett i det vesle rommet, og lukten av hjortetakksalt og nysteikt tunnkaku henger tungt i lufta. Vinduet må opp, for fem aktive jenter, en journalist og en varm takke får celsiusene til å nå uante høyder.
De diskuterer ivrig hvor mye deig de skal ta ut av bollen og bake av om gangen.
– Cirka ein neva mæ deig, sa Oddrun, opplyser Therese Killi Råtrø.
Allsidig kake
Tunnkaku kan serveres til kaffen, brukes som mellommåltid eller som frokost. En kan ha enten syltetøy, brunost eller sirup på. Kjært barn har også mange navn sies det, og i Folldal kalles den for pjalt og enkelte steder i Dovre for lompe. Siri Storheil kommer også med forslag om saupkake, for det har hun hørt at de sier i Nord-Norge.
Mye å gjøre
Jentene har sin første felles bakedag i dag, men allerede nå har de inne bestillinger på 600 smultringer, 450 tunnkaker, 490 brune pinner og 220 terteringer.
– Vi har en stor jobb fremfor oss, innrømmer jentene.
For foruten det som er bestilt, skal de bake opp et lager og ta med seg på julemessa i Trolltun den 18. november. Når jeg spør hva de selv liker best, kommer det enstemmig: Tunnkaku. Og den spiser de helst med syltetøy. Med så mange kaker å bake står jentene i fare for å miste lysten på julebaksten selv.
– En kan fort bli lei av akkurat de kakene, før jul, ler de.
