Det er 17 minusgrader utenfor skolebygningene på Hjerleid. Sola skinner som best den kan, uten at det hjelper så mye på kulden. Fra en liten pipe, som stikker opp fra toppen av en trailer, stiger røyken mot blå himmel. Et sidevindu på traileren står halvveis åpent.
Har det han trenger
Bak traileren er det snekret et vindfang. En liten knakk med dørhammeren, og Flo og samboeren, hunden Chita, åpner døren. Varmen fra en vedovn innenfor, slår ut.
- Velkommen inn, sier Flo, og viser vei inn i den lille leiligheten han har laget seg.
Her har han alt han trenger på minimalt med plass. En liten kjøkkenkrok med bord der han kan innta måltidene. En koselig stuedel, der han har fått plass til både sofa, musikkanlegg og gitarene han gjerne spiller på. Over sofaen er sengen heist oppunder taket for å gi full takhøyde på dagtid. Tepper, bilder og andre effekter henger på veggene. Det er gjort et omfattende arbeid for å gjøre traileren om til beboelseshus.
- Den største utfordringen var egentlig å få tak i brukbare materialer, som ikke var altfor dyre, forteller Flo, mens han viser frem bilder av ombyggingsprosessen.
Frihetsfølelse
Flo er opprinnelig fra Sveits og har også der bodd i egne husvognbyer, som ikke er uvanlig i landet. Han liker frihetsfølelsen og ideen om å klare seg med lite, selv om han også har bodd i leilighet tidligere.
- Har man mye plass, kjøper man mange ting for å fylle plassen. Og så har man lett for å knytte seg til tingene man kjøper, forklarer han og legger til at det nettopp var å kvitte seg med alle tingene, som var den største utfordringen.
- Det er det som er fordelen med å bo slik som dette. Har man begrenset med plass, skaffer man seg ikke mer enn man virkelig trenger, sier han.
Drøm om å bli smed
Det var en kompis som tipset Flo om smedlinja på Hjerleid.
- Å lære meg smedfaget er en gammel drøm jeg har hatt. Kompisen min gikk her i fjor og tipset meg om linja, og jeg ble da med ham hit i 14 dager for å se. Jeg likte skolen og opplegget, så da søkte jeg hit i år, forteller han.
Han viser frem flere gjenstander han har laget. En kniv med skaft i tre og bein, med slire, samt en nett liten øks som ligger perfekt vektet i hånden, også denne med slire som beskytter den skarpe eggen.
- Jeg liker å fullføre hele produktet. Altså ikke bare gjøre smedarbeidet, men lage skaft og slire, slik som her, forklarer han.
Ønsker seg flere pledd
Han ser lyst på å overvintre i trailerleiligheten, men vedgår at han er spent på hvordan det vil bli om det blir skikkelig kaldt.
- Jeg har jo fått en liten forsmak nå, og så langt har det gått greit, forteller han og strekker seg frem for å legge inn en vedkubbe til i ovnen.
Minusgradene sniker seg inn fra underlaget. Chita har hoppet opp i sofaen og krøllet seg sammen der.
- Jeg merker at jeg burde ha isolert gulvet bedre, men det får duge i vinter, sier han og ser ned på skoene sine.
På tur over tunet på Hjerleid, stopper han opp og smiler skjevt.
- Dersom noen i bygda har tjukke pledd til overs, tar jeg gjerne imot, sier han før han stikker inn i den varme smia igjen.
