I fjor fant han den ene fjøla av et elggevir, da han var på tur i Haverdalen. Han kom over det gilde geviret på en moserand nedunder et berg.
- Litt avhengig av hvordan man regner småtaggene, er det 13 eller 14 tagger på det, forteller han, og peker på den store fjøla, som veier tett oppunder fem kilo.
Lette året etter
Med vissheten om at den andre delen av geviret antakelig ikke lå så langt unna den første, tok han turen til samme område i år, for å se om han kunne finne den.
- Du vet, med en slik vektforskjell som det ble da elgen mistet den første fjøla, så var det nok ikke langt han gikk før han forsøkte å kvitte seg med den andre også, forklarer Elvestad.
Jeg fant, jeg fant
Og midt i et vierkratt, perfekt til å gni og vrenge av seg den andre fjøla, lå den.
- Det var knappe 50 meter mellom de to funnstedene, sier Elvestad, og holder opp den komplette elgkrona.
Den andre fjøla hadde elleve tagger, og det er liten tvil om at de to gevirene kommer fra samme dyr. Omkretsen ved rosenkransen, innerst mot skallefestet, er likt på begge gevirene og de er svært symmetriske til tross for det ulike antallet tagger.
25-taggers storokse
Det er dermed snakk om en solid rugg av en elgokse, med et 25-taggers gevir. Elvestad tviler på at han sett en såpass stor elg i levende live, men forteller at det ikke er uvanlig med store elger i Haverdalen.
- Vi har sett flere store elger der. Det er generelt mye elg i Haverdalen. Vi hadde jakt der tidligere, og en dag så vi hele 23 elger i ulike størrelser, forteller han entusiastisk.
Opp på veggen
Nå vil han få montert geviret på en kunstig skalle, og få det opp på veggen.
- Jeg har fått forslag om å bruke dem til blant annet serveringsfat, men akkurat disse to må jeg få samlet og hengt opp, slik at en får et inntrykk av den storoksen som har båret dem, sier den fornøyde finneren.
