Jora miljøstasjon på Dombås er en av miljøstasjonene i det interkommunale selskapet Nord-Gudbrandsdal renovasjonsselskap. Årsrapporten fra 2016 viser at de største økningene innenfor avfall er restavfall, med våtorganisk, og treverk.

Den betydeligste største økningen fra 2015 til 2016 er treverk. I 2016 ble det kastet 3207 tonn treverk på miljøstasjonene. Det er en økning på 977 tonn siden 2015.

Terje Vardsveen er mottaksleder på miljøstastjonene på Otta, Dombås og Bjorli. Noe han spesielt har lagt merke til er bruksmønsteret til kundene.

– Det er ganske jevn trafikk hele året. Folk er blitt flinkere og mer bevisst på å sortere søppelet sitt. Miljøstasjonene brukes mer aktivt, sier han.

Strengere krav

Daglig leder i Nord-Gudbrandsdal renovasjonsselskap, Pål Sverre Andgard, trekker frem flere grunner til at det generelt kastes mer avfall.

– Det har vært stor økning i treverk og hageavfall. Det skyldes blant annet stor aktivitet i bygningsbransjen, med for eksempel Rosten kraftverk og byggeprosjekter langs E6, forteller han.

Når det gjelder restavfall, henter NGR avfall fra 8.500 husholdninger og nærmere 7.000 hytteabonnenter.

– Dette er den typen avfall det til vanlig genereres mest av, forteller Andgard.

Han merker godt at norddølene er blitt mer miljøbevisste.

Vekstnæring

Selskapet har omsatt for 30 millioner kroner, og 12 millioner kommer fra bedriftsavfall.

– Det er veldig positiv utvikling, både med økning av besøk på miljøstasjonene og at folk er flinkere å sortere avfallet, sier Andgard til Vigga.

Vardsveen forteller at det er ei vekstnæring.

– Jeg skjønner ikke hvor man skulle gjort av alt søppelet hvis ikke miljøstasjonene fantes. Det er også blitt flere krav til bedriftene for å dokumentere at avfallet er levert på godkjente mottak, forklarer han.

Klær og tekstiler

En annen økning som Vardsveen trekker frem er klær og tekstiler. I 2016 ble 24 tonn klær levert til Nord-Gudbrandsdal renovasjonsselskap. Fretex er hovedmottaker fra Jora miljøstasjon, men flere mindre selskaper er også med.

– 78 prosent av innsamlet tekstiler blir brukt på nytt, og 23 prosent går til materialgjenvinning, sier Vardsveen.

Andre aktører i markedet som Vardsveen trekker frem er lokale og noen i Øst-Europa.

– Fretex er bare en av aktørene, sier han.

– Mer organisert

Han forteller at det er lettere for folk å levere fra seg søppel når det er et godt system for hvor det skal plasseres på stasjonene.

– Det er blitt mer organisert og og fine systemer på stasjonene. I tillegg er det jo stort sett gratis å levere fra seg avfall. Folk er blitt flinkere til å bruke miljøstasjonene, forklarer han.

Dette skjer med avfallet

Avfallstypene som Jora Miljøstasjon får inn, kjøres til flere deler av landet. Restavfallet, som er den største avfallstypen i mengde på miljøstasjonene, kjøres til Trondheim. Papp- og papiravfall kjøres til Frya i Sør-Fron. Glass og metallemballasje blir først kjørt til Otta, men leveres i Gjøvik. Jern og metall går til Brumunddal, treverket til Sverige og gips til Fredrikstad.