Tell en fugl

Tell gjerne flere. I helgen foregår Hagefugltellingen 2018 over hele landet.

Blåmeisa er vår nest vanligste fugl ved foringsplassen.   Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Nyheter

Det er Norsk ornitologisk forening, NOF, som står bak den årlige tellingen, som arrangeres for tiende gang.

- Målet med hagefugltellingen er å skape blest om fugler og natur, med fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet, heter det i en pressemelding fra NOF, hvor de også presiserer at hvem som helst kan delta på tellingen.

Observasjon

Om man vil være med på hagefugltellingen, noterer man ned alle fugler som blir sett rundt fôringsplass og fuglebrett. Det er det høyeste antall man ser på en gang, som skal noteres. Man kan også notere fugler som flyr over området eller andre observasjoner man gjør, deriblant pattedyr som ekorn og rådyr. Summen man kommer fram til skal legges inn på nettstedet fuglevennen.no. Skulle man være bortreist denne helgen, kan man legge inn observasjoner i tidsrommet 20. januar til og med 4. februar.

Mange rapporter

NOF forventer rapporter fra rundt 7000 fôringsplasser, med minst 350 000 fugler fordelt på et stort antall arter. Volumet på innrapporteringen er etter hvert så stor at NOF kan danne seg et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste fuglearter.

- På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære, i nevnte rekkefølge, som er fugleartene med størst utbredelse. Kjøttmeisa dukker opp på cirka 95 prosent av alle fôringsplasser, og er også størst i antall med 56 984 individer i fjor, etterfulgt av gråspurv, blåmeis, gulspurv, pilfink og grønnfink, informerer NOF

Fuglevenner

I Norge selges rundt 16 000 tonn villfuglmat årlig, og man har beregnet at cirka 400 000 nordmenn hjelper våre fjærkledde venner med mat nå i vinterkulda. Hjelpen kommer godt med i harde vintermåneder, men har ikke klart å bremse tilbakegangen av to av våre vanligste vinterfugler, kjøttmeis og gulspurv.

- Kjøttmeisen er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker noe videre over dette, men tallene viser at gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved fôringsplassene har gått gradvis nedover. Gulspurv har også hatt en markert nedgang, med en halvering på fem år. Dette er dramatisk, men de værmessige forhold som lite snø er en faktor vi må ta hensyn til, så det blir spennende å se om trenden fortsetter i år, avslutter NOF.