Amerikanske Anna Maria Jarvis holdt en minnemarkering etter sin mor, i 1905. Moren hadde vært aktiv i arbeidet med å forbedre de sanitære forholdene, etter borgerkrigen i USA. I forbindelse med dette opprettet hun en rekke foreninger kalt Mother’s Day Work Club. Etter at Jarvis hadde gjennomført den første feiringen, begynte hun arbeidet med å få innført en offisiell minnedag for mødre. Den første morsdagen ble feiret i 1908, og i 1912 ble dagen erklært offisiell helligdag.
Pågang i dagene før
I Norge ble morsdagen arrangert av religiøse organisasjoner til å begynne med. I 1918 gikk Oslo-kvinnene Dorothea Schjoldager og Karen Platou i spissen for at dagen skulle være en årlig begivenhet. Morsdag har utviklet seg til en familiedag, der mødre over hele landet vekkes med kaffe og kake på sengen.Hos gullsmed Laura van Meter på Dombås, merker de at pågangen øker de siste dagene før morsdagen.- Det er særlig fredag og lørdag folk kommer innom. Mor får gjerne en liten gave sammen med kaffen og kaken, forteller innehaver Laura van Meter
Forberedelse til faste
Utenfor gullsmedforretningen sitter Elisabeth Ulekleiv og Aud Korsvoldlien fra Ulekleiv sanitetslag og selger fastelavnsris. Også de har stor pågang.Fastelavn kommer av det nedertyske uttrykket Vastel-avent, som på norsk betyr aftenen før fasten og har røtter tilbake til middelalderen. I og med at fasten ikke begynner før onsdag, altså askeonsdag, var betegnelsen fastelavn fra begynnelsen av ment som tirsdag kveld. Etter hvert ble det vanlig å innlede fasten med tre festdager, som overtok betegnelsen fastelavn, og består av fastelavnssøndag, blåmandag og feittirsdag.
Mye og fet mat
Noen steder er det vanlig med karneval i forbindelse med fastelavn. Man tror at karneval kan stamme fra det italienske carne, kjøtt, og vale, farvel, altså et farvel til kjøttet, som man ikke skulle spise under fasten.Mat har naturlig nok vært en viktig del av festdagene, da man skulle slå seg løs før fasten begynte. Særlig feittirsdag skulle det være mye, feit og god mat, også her i landet. Bollene med krem, som vi kjenner til i dag, er av relativt ny dato, da boller ikke ble vanlig før komfyrene gjorde sitt inntog rundt 1900.
Ris for fruktbarhet
Fastelavnsriset er blitt solgt av Norske kvinners sanitetsforening siden 1946. Bjørkeriset har lange historiske tradisjoner, blant annet som et hedensk fruktbarhetsmiddel. Man riset gjerne barnløse kvinner, for å øke fruktbarheten. Andre mener at bjørkerising, som faktisk var ganske vanlig til langt utpå 1800-tallet, var for å symbolisere Jesu pine.I våre dager er både fastelavnsrisingen, og i stor grad også fasten historie, men de deilige krembollene nyter vi gjerne, mens vi gleder oss over det fargesprakende fastelavnsriset.
