– Hei,du!
– Morn!
– God dag!
Steinar hilser flere ganger om dagen enn de aller fleste. Det er tirsdag morgen. Steinar skal kjøre ruta fra Dombås, via vestsida og til Lesja skule. Elevene står pent og pyntelig og venter på bussen, alle hilser og piper busskortet før de finner sine faste plasser. Det er få som kommer for sent, tidligere skjedde at noen kom løpende med skolesekken på halv tolv for å rekke bussen til skolen. Han er sjåfør for tredje generasjonen av skolebarn nå.
– Det gjør jo at man tenker over hvor gammel man virkelig er. Men det viktigste er at man er klar i hodet, sier han med en stødig hånd på rattet.
Millioner kilometer
Det har blitt noen millioner kilometer. Akkurat hvor mange er det ikke lett å holde orden på, men det blir noen ganger rundt jorda årlig. Skolebarna har han fulgt fra litt engstelige førsteklassinger bussturer, til de noe mer avslappet glir ned i baksetet på videregående.
– Det er viktig å gi de unge en trygg og god start på dagen, sier han, mens ferden går videre mot en ny skoledag.
– Er det snart siste turen, spør en av de faste passasjerene i det han går av bussen.
– Nei da, det er ei uke til, svarer Steinar.
Men ved arbeidsdagens slutt tirsdag 21. februar, skal uniformen legges på hylla. I mars fyller han 62 år. Da blir han AFP-pensjonist.
Bytter utsikt
Utsikten mot Kjølen byttes snart ut med utsikten mot sjøen. Han har kjøpt seg leilighet i Tønsberg. Døtrene Elisabeth og Berit bor her, det gjør også et barnebarn på snart fire år. Avstanden fra Lesja til Tønsberg er lang, og det blir ikke så mye tid sammen med dem som han skulle ønske. Nå er han for barnevaktoppdrag, men ser også for seg å kunne ha en fot bak rattet. Gjerne med turkjøring.
Steinar er født i Trøndelag, men kom til Lesja i 1970, da faren fikk seg jobb på Lesja ysteri. Siden den gang har han bodd i kommunen. Selv med lang fartstid forteller han at det er enkelte som definerer ham som innflytter. Selv sier Steinar at han er lesjing, noe han alltid vil forbli.
I dag er han en av 10 faste bussjåfører hos Lesja bilruter, i tillegg til vikarer. Han innrømmer at det skal bli rart å ikke skulle være en del av gjengen mer. Han brukte lang tid på å bestemme seg for å flytte. Avgjørelsen ble ikke tatt før han bestemte seg for å takke nei til et evetuelt gjenvalg som ordfører.
– Den avgjørelsen dro ut, men nå er jeg fornøyd med valget mitt, sier han.
Selv om det har blitt mange turer i Lesja og Dovre og til Otta, har arbeidet i Lesja bilruter også tatt ham på tur til Europa. Det var en gang da Lesja bilruter hadde samarbeid med Feriebussen og Peer Gynt Tours. Det ble lange og morsomme dager. Noen ganger var det reiseleder med, andre ganger ikke. Da var det sjåførene som måte stå for alt det praktiske, med hoteller, lunsjer og alt tilhørende. Dette var før GPSens tid, så det måtte til mye pugging av kart før man bega seg ut på tur på ukjente veger.
– Du måtte takle alt, ordne det praktiske og ofte lese seg opp på lokalhistorie og kunnskap, forteller Steinar.
Han er lidenskapelig opptatt av motorsykkelkjøring. Han blir fort rastløs, og liker å reise både i arbeid og fritid.
– Det er viktig å se hvordan andre har det. Da setter vi større pris på hvor privilegerte vi er i Norge, mener han.
Uhell i grøfta
Denne dagen har en annen sjåfør hatt et uhell. Han har kommet utenfor kanten, og står med et hjul i grøfta. Det er ingen skade, verken på buss eller folk. Steinar har aldri vært ute for større ulykker selv. Men det har vært nære på, det er opplevelser som sitter i. Han husker spesielt godt en episode der hans valg førte til at det ikke ble en front mot front-kollisjon med en personbil.
Det har blitt bedre veg i løpet av årene han har hatt den som arbeidssted.
– Nå nærmer det seg 600 tyngre kjøretøy som passerer Lesja i døgnet. Det må stilles store krav til en slik transittveg til Vestlandet, mener han.
Dagens bussrute er av de korte og enkle. Et par turer fram og tilbake til Lesja.
– Er det ikke vanskelig å huske akkurat hvor man skal kjøre på hver enkelt rute, spør vi.
-–Nesj da, det går automatisk. Det er da ikke så mange veger å velge mellom, svarer Steinar.
Det er sikkert nokså lettvint etter ei tid. Men det er mange sideveger, busslommer, kriker og kroker å holde orden på.
Og ikke minst skal det leveres pakker på vegen. Denne ruta har med seg aviser til butikken på Lesja. Det er noen faste passasjerer utenom skolebarna. Men mange færre enn da han startet som bussjåfør, nå har flesteparten bil selv.
– Men det er viktig at tilbudet er der, sier han.
Det startet bak rattet i melkebilene til Lesja ysteri. Seks dager i uka skulle det fraktes inn melk fra gardene i bygda. Da Steinar begynte i jobben i 1981 var det 186 garder som produserte melk. Kjettinglegging var det bare å bli ekspert på først som sist, mange bratte gardsveger skulle forseres. Kom man tidlig var bonden fortsatt å finne i fjøset, hadde de gått inn igjen kom de ofte ut for å slå av en prat. Det hendte mang en gang at han ble bedt inn på en kopp kaffe.
– Det var et trivelig avbrekk i arbeidsdagen, selv om man hadde det travelt, sier han.
Trivelig småprat
Både i politikken, i melkehenting og på bussen er det mange folk. Og veldig forskjellige folk. Alle vil snakke og slå av en prat, men han vil ikke kalle seg noen ekspert på small-talk.
– Du sier hei, og så går samtala videre av seg selv. Ofte har de andre noe de vil snakke om. Det kan være alt fra vær og vind, til personlige problemer.
Alle vet hvem Tronhusen er. Det er uunngåelig. Når generasjoner av skolebarn over et stort område har vært ombord på bussen, og du i tillegg har vært ordfører, er det vanskelig å være anonym.
– Jeg kommer til å savne miljøet og folket. Jeg føler jeg kjenner hele Nord-Gudbrandsdalen. Men jeg gleder meg til å flytte, og ser fram til det.
Tibakeblikk
Med det har vi kommet fram til Dombås. Her kjører vi inn på oppstillingsplassene sammen med andre busser fra samme selskap. Det er tid for å kunne slå av en prat med andre kollegaer. Det er også tid for å kunne prate politikk. Fra 2011 til 2015 satt Steinar i ordførerstolen i Lesja. Selv etter mange år i politikken var overgangen til ordførerrolla større enn han trodde, det tok tid å venne seg til den. Er man ordfører er man på jobb døgnet rundt, folk tar opp det de bryr seg om når du møter dem. Han sier han er både ydmyk og stolt over å ha hatt ordførerrolla. Han beskriver arbeidet som å kunne gi og ta, for å kunne flette inn de punktene han mente var viktig.
– Det var viktig at alle trives, at alle kunne komme med meningene sine og bli hørt.
Første gang han sto på liste i kommunevalget var i 1987. Han kom rett inn i formannskapet. Han ble meldt inn av en gammel kollega på ysteriet, og det var aldri noen tvil om partivalg. Det var Arbeiderpartiet han var oppvokst med, og der meningene hans hørte hjemme.
– Partiet har en god fordelingspolitikk, og har bygd opp landet tilnærmet så bra som det kan bli, sier han.
Delta for å kunne påvirke
Utenom en kommunestyreperiode først på 2000-tallet har Steinar vært å finne i Lesjas kommunestyre fra 1987 til 2015. Nesten 30 år, med mange tunge saker og store utfordringer. Et brennende engasjement, det er det han legger skylden på når det gjelder deltagelsen i det politiske liv.
– Det er artig å kunne påvirke og å kunne få realisert planer. Det er altfor lett å sitte på sidelinja og klage, det er noe jeg ikke har sansen for, sier han.
Da han overtok klubba var fondene godt som tomme.
- Det er klart man mister noe frihet ved å ikke kunne sette i gang prosjekter. Jeg kunne ha tenkt meg å få fortgang på utbygging av gangveg og kloakk, men det måtte legges på vent. Det viktigste ble da å få ned kostnadene og fylle fondene, sier han.
Han er stolt over å ha vært med på den store snuoperasjonen Lesja kommune har vært gjennom.
– Vi greide å snu den økonomiske situasjonen, og fikk lagt om organisasjonen. Det var et krevende arbeid, men jeg er glad for at jeg kunne levere Lesja kommune med 19 millioner kroner i pluss. Lesja hadde levd over evne i lang tid, og hadde brukt mye penger, sier den tidligere ordføreren.
Han takker en dyktig administrasjon, som spilte på lag med ansatte og tillitsvalgte. Gjennom et langt liv i politikken vet man at det ikke er mulig å gjøre alle til lags. Det er heller ikke målet.
– Det er nå en gang slik at man må handle ut fra det man tror er riktig. I politikken kan man aldri gjøre folk 100 prosent fornøyde. Hvis det skjer, da han man ikke gjort jobben sin, sier han.
Uenighet er viktig
Uenighet må til. Men Steinar mener det bør gå på sak, og ikke på person. Det har hendt seg at han har vært irritert når han har kommet hjem fra møte.
– Det har hendt, når noen har sagt noe sårende som går på person. Det reagerer jeg på. Det er lov å være uenig om sak, men det betyr ikke at personen er en drittsekk. Forskjellig syn på saker er bare positivt, sier han.
Sakene er mange, og forandringen er stor siden han gikk inn i kommunestyresalen for første gang. Av høydepunktene er gjennomslagene som kom når det gjelder utbyggingen av kloakknettet, og bruken av laguner.
– Vi fikk overbevist dem som var skeptikere, sier han.
Han er også glad for tilretteleggingen kommunen har gjort på Bjorli.
Han mener Lesjas framtid kan være lys, men at det også er utfordringer som gjør at man ikke kan fortsette i samme kurs.
- Det er viktig å skape aktivitet og arbeidsplasser. Måten landbrukspolitikken blir praktisert på preger bygda. Når det er større bruk som gir gardbrukerne mer tid, så konkurrerer de om andre arbeidsplasser i bygda. Også Arbeiderpartiet har en veg å gå når det gjelder sin distriktspolitikk, mener han.
Tronhus viser til at Lesja tidligere kunne ha mellom 25 og 30 millioner i kraftinntekt. Nå ligger det på rundt 15. Han sier det merkes også på mindre skatteinngang, og at innbyggertallet synker.
– Se bare her på Dombås, hvordan folk sliter med å holde butikkene oppe, mener han.
Større perspektiv
Det ble ikke noen kommunesammenslåing mellom Lesja og Dovre i denne omgang. Steinar mener dette må bli sett på igjen.
– Jeg mener Lesja og Dovre har såpass mye felles. Vi har mye å spare på at vi blir en felles kommune. Jeg skjønner skepsisen, det kjennes farlig å forandre på ting som føles trygt og godt. Jeg tror det hjelper å styrke samarbeidet. Det blir stadig mindre inntekt til små kommuner, sier han.
Samarbeid er viktig, også når det nå går mot Innlandet fylke. Steinar mener det er viktig at ikke bare regionen - men Gudbrandsdalen står samlet.
- Geografien får vi ikke gjort noe med, men Lesja er ikke noe dårligere stilt enn andre kommuner i utkanten.
Samtidig med at han flytter til Vestfold går han også ut av styret i Oppland Arbeiderparti, et styre han mener er ett av de viktigste i fylket.
– Arbeid på fylkesnivå er lærerikt og viktig. Her har vi fokus på hvordan Oppland skal utvikle seg, og når man er politisk interessert blir man aldri utlært, mener han.
Da er det på tide å rulle seg ut på vegen igjen. Dersom du vil være med bussjåføren og «gammelordføreren» på tur, må du møte opp på ei busslomme de nærmeste dagene.