I pinsa ble det funnet rester av en død moskuskalv i Storsandviken på Dovrefjell.

Tord Bretten i SNO mener det kan være en kalv som har dødd i fjor høst, og at dødsårsaken om høsten som regel er lungebetennelse.

– Moskusen mister en del kalver hvert år, stadfester han.

Han forteller at de hadde kalver med munnskurv i vinter, og at denne kalven også kunne ha dødd av det.

– Hardt skadede munnskurvkalver går ut av flokken og trekker ned i dalene. Siste skurvkalven vi avlivet var i Drivdalen i april en gang, sier han.

I fjor høst ble en flokk på sju moskuser tatt ut like ved Storsandviken, da de stod mellom det nye beitegjerdet og jernbanelinja.

– Der var det fire kyr men bare tre kalver. Det kunne godt ha vært kalven til den siste kua der som har gått ut fra flokken på forhånd før vi avlivet.

Bretten sier at svært syke kalver slipper seg unnabakke.

– Men det dummeste de gjør å havne der det er mye snø, for da finner de ikke mat. De er avkreftet fra før og får trøbbel med å spise når kjeften bare er blemmer, sier han.

Uttak

Ennå er det for mange moskus i forhold til bestandmålet. Bretten mener at det er den sørligeste delen av bestanden som er mest aktuell for uttak, siden det nedover Drivdalen ikke er så problematisk med dyrene.

– Elva er stri og du har berg og det er ingen fastboende mellom Kongsvold og Drivstua. Det er ikke noen hytter på den sida, så der er det lite problem med dem, sier han.

Han mener det beste er å skyte problemdyr når de er et problem, da en er sikker på at en tar de rette.

– Samtidig er det relativt følsomt å ha i hjel ku og nyfødte kalver nå. Men vi skal plukke ut noen okser. Den oksen vi har fått beskjed om to ganger, og som krysset E6 på Hjerkinn nylig er en typisk uttaksokse.

Siste bestandsmålplan kom rundt nyttår og da var målet en vinterbestand på rundt 200 dyr. Bretten forteller at det nå er så mange som 55 voksne okser i bestanden.

– Vi har omtrent 110 kyr, så det er to kyr per okse. Ordren om uttak gjelder til september, og det er åtte dyr igjen på den nå. Vi skjøt jo sju ved Liespynten. Vi prøver å ta bestanden ned på en rolig måte, og ta ut dyr der de utgjør et størst problem, opplyser Bretten.