Dette er svært positivt, synes Mads Heidsve ved landbrukskontoret. De er nå i gang med sin årlige plastbefaring rundt om i kommunene, og de har svært lite å pirke på. Heidsve sier de er imponerende ryddig, og at hovedinntrykket er veldig bra.

Gratis levering

De har hatt plastbefaring systematisk i tre år, men har ellers fulgt med på utviklingen i rundt ti år. Den store forbedringen er det landbruksnæringen selv som skal ha honnør for, sier Heidsve. Det var etter et møte med bondelagene for rundt 10 år siden det begynte å gå riktig veg. Kommunen tok ansvar for mottakspunkt og containere, og det ble opprettet avtale med et firma som kan hente inn landbruksplast fra gårder. Det er gratis å levere på grunn av en miljøavgift man betaler når man kjøper plasten, men man må betale for henting. Landbruksplast kan også leveres på miljøstasjonen.

– Vi fikk også beskjed om at bøndene selv ønsker at vi skal slå sterkt ned på brenning av landbruksavfall og forsøpling, sier Heidsve.

Han sier det er en god holdning til dette blant bøndene selv, og at det er færre og færre som er sløve når det kommer til dette.

– Det er også fokus på dette i samfunnet generelt, sier Heidsve.

Befaringen blir ikke gjort på enkeltpunkter og hos enkelte bønder, men i områder. Dersom de oppdager noe, blir den aktuelle grunneieren varslet.

Gammel slager på veg tilbake

En annen ting som er positivt for plastproblematikken, er at det er flere og flere som går over til å legge flatsilo ute - i stedet for eller i tillegg til rundballer.

– Dette er vi glade for. Det gir både mindre forurensing, og er bedre økonomi for bonden, sier Heidsve.

Det er strenge krav til at de må være oppsamlingsanlegg for silosafta, slik at den ikke kommer ukontrollert ut i naturen, men dette kan også være en ressurs for bonden, med spredning på åker og som dyrefôr.

Panteordning

Innsamling av landbruksplast organiseres lokalt av bønder i samarbeid med lokale innsamlere. Det finnes rundt 230 leveringssteder for landbruksplast. Innsamlere som har inngått avtale med Grønn Punkt Norge om landbruksplast har forpliktet seg til å ta imot ferdig sortert landbruksplast uten betaling. Mange steder har innsamlereene etablert henteruter hvor plasten blir hentet på.

Dette er lokale tiltak, der innsamleren tar betalt for henting. Ferdig sortert landbruksplast blir sendt til et av gjenvinningsanleggene Grønt Punkt Norge har avtale med. Rundt en tredjedel av landbruksfolien gjenvinnes hos Folldal Gjenvinning, mens resten gjenvinnes andre steder i Europa.

I 2017 ble det omsatt 12 922 tonn landbruksplast, og 18 432 tonn ble sendt til gjenvinning. Årsaken til at plasten som leveres til retur er tyngre enn den som omsettes er i hovedsak at brukt landbruksplast inneholder en del stein, sand og lignende, skriver Norges bondelag på sine nettsider. Nye plasttyper som er såkalt nedbrytbare kan ikke gjenvinnes gjennom Grønt Punkts returordning da de vil ødelegge kvaliteten på den resirkulerte plasten. Hvis du ønsker å kaste den nedbrytbare plasten må den leveres som restavfall.

Norge er blant de beste i Europa på resirkulering av landbruksplast. Nesten 80 prosent av bøndene leverer mer enn 75 prosent av plasten de bruker i produksjonen til gjenvinning, ifølge en undersøkelse som AgriAnalyse har gjennomført for Grønt Punkt.