– Jeg stod opp for å koke meg kaffe, men så virket ikke gassen. Jeg gikk rundt hjørnet, for vi har beholderen på baksida av seterstugu. Jeg ringer samtidig til mannen min, Bjørn, som forteller at det står nye gassbeholdere i fjøset. Men da jeg kommer rundt hjørnet står det en moskus midt i grinda der. Ingen av grindene var satt i for sommeren, så det var fritt leide, forteller hun.
Sa tydelig i fra
Solveig skriker i og kommer seg inn i seterstugu igjen mens den store oksen blåser i nesen mot henne.
– Jeg gikk inn igjen for jeg syntes ikke det var noe trivelig å være der, for så snart jeg kom ut blåste den i nesen mot meg.
Det er mange varmegrader allerede tidlig på morgenen og moskusen legger seg ved fjøset der det er skygge. Solveig sitter inne i to timer og venter på at den skal reise seg å gå. Til slutt gjør den det, antagelig fordi den blir tørst. Solveig ser den ikke lengre, men vet at den er i nærheten, så spenningen er stor når hun lister seg mot bilen.
– Jeg hoppet inn i bilen og kjørte ned til grinda, lastet inni og reiste hjem igjen. Det var ikke noe blivende sted, smiler hun.
Flere møter
Hun forteller at en hun snakket med hadde sett en annen moskus i området samtidig men litt nærmere E6.
– Det begynner å bli så mye trær og vegetasjon her at de er ikke gode å se, skyter Bjørn inn.
– Og så ligger de jo mye av tiden også, sier Solveig.
Bjørn forteller at de har vært i nærkontakt med moskus flere ganger. En gang var da de gikk tur på den nye sykkelvegen mot Liessetra sammen med et vennepar. Da gikk Solveig og en venninne med hund seg nesten rett på en stor moskus som lå rett ved veien.
– Det var nærme altså, sier Bjørn.
– Å ja, fytti rakkern, vi var nærme, sier Solveig alvorlig.
Men det gikk bra det også.
Ekteparet mener det godt kan være samme okse, for en stor hanne har vært der i flere år. I mange år har de hatt både enslige dyr og hele flokker på kvea si. De har opplevd beitende flokker som har ruslet fredelig rundt på kvea uten å bry seg med menneskene som satt på verandaen.
Sliter i varmen
– Jeg tror denne her var skikkelig sur fordi det var så varmt. Det var rett og slett synd i den. Du skulle hørt hvor den peste. De har ikke kvittet seg med vinterpelsen enda, sier Bjørn.
Moskusull er åtte ganger varmere enn saueull, og med mørk pels i tillegg er det uutholdelig med slik varme som det har vært den siste tiden for dyrene som er mer tilpasset vintertemperaturen.
– Det er forståelig at de blir sure, sier Solveig.
– Det at moskusene ikke trekker mot snøbreene nå om våren, er fordi det ferske graset er viktig for dem, forteller Bjørn.
– Heldigvis tenkte jeg på å ringe fjellstyret, og la igjen en beskjed på telefonsvareren deres. Ikke lenge etterpå ringte de, og sa at de ville ta den. Og glad ble jeg, sier Solveig.
Dagen etter kom Tord Bretten i SNO sammen to andre karer og avlivet oksen.
400 kilo
– Det er vel en ungokse som har overtatt sjefsstillingen i flokken til denne, mener Bjørn, og sier han fikk fortalt at dette var en av de eldste og største oksene på fjellet. Han forteller at oppsynet trodde den var rundt 400 kilo i levendevekt.
