Lukta av nybakt brød slår imot meg, for her er kumøkk byttet ut med de herligste bakevarer.
Bakerovn
Det var den store bakeinteressen til Kjersti Åvangen Flittie som fikk henne og mannen til å bygge bakerovn på gården. De startet for to år siden med å rive ut de gamle båsene. I dag er en liten del av fjøset i bruk til baking av brød og annen gjærbakst, resten skal bli selskapslokale. Det er allerede prøvd ut da ekteparet feiret felles 40-årslag i vinter.
De tykke fjøsmurene setter en god atmosfære, og en egen ro senker seg når en kommer inn i rommet.
Kjersti og Tronn jobber som helsesøster og økonom, og med tre viltre gutter å følge opp med skole og fritid skulle en tro at tiden ble knapp. Likevel ser det ikke ut til at tiden biter på de to.
Restaurering
For 16 år siden kjøpte de den nedslitte gården på Lesja med sju gamle hus fra 1800-tallet. I dag står det ti hus på gården, de fleste ferdig restaurert.
Kjersti forteller at den gamle låven ved siden av skal bygges sammen med fjøset til et moderne kjøkken. Det blir et spennende prosjekt med et bygg inne i bygget. De bruker lokale krefter, og arkitekten Elise Sletta Rolstad fra Kjøremgrenda har tegnet kjøkkenet, som de kaller «kuben».
– Vi har latt oss inspirere av Gammel-Kleppe i Vågå som har bygd glassrom i låvene sine, forteller Kjersti.
Slik blir det gamle skallet bevart både innvendig og utvendig.
Innovativt på Lesja
Det skjer mye innovativt og spennende på Lesja for tiden, og Kjersti forteller om en stor, positiv giv i bygda. Hun har stor tro på et samarbeid med andre samarbeidspartnere innen servering og overnatting etterhvert.
– Å dra nytte av hverandre er kjempeviktig, sier hun.
Den store drømmen er å kunne leve av gården, men det er langt frem, og Kjersti presiserer at hun foreløpig ikke har planer om å si opp jobben sin.
Hun baker til Avdemsbue i første omgang, men har allerede fått forespørsler fra et par andre.
– Det har vært en overveldende positiv mottakelse, for det er et behov for å få tak i fersk bakst, sier Kjersti.
Foreløpig kan en ikke komme på gården og kjøpe direkte, for først må et skikkelig kjøkken på plass.
Begynnelsen
Den første spiren om bakerovn ble sådd da hun var på kurs hos baker Morten Schakenda i Lom i 2005. Det ga mersmak og flere kurs har det blitt. Men det var seminaret Med garden som ressurs for tre år siden som gav dem et ekstra puff.
– Vi dro med hovedfokus på kjøttet vårt som vi tenkte å selge fra egen gård, men jeg hadde jo baksten min i bakhodet, sier Kjersti.
Det hører med til historien at de har en besetning på 100 kjøttfe av rasen Charolais.
På seminaret var også Ellen Sørumgård Syse fra landbrukskontoret. Ekteparet fortalte hva de hadde planer om, og Kjersti nevnte at hun likte å bake.
– Kjersti, du må ikke glemme baksten din, for da glitrer det i øynene dine, sa Ellen. Og det har jeg ikke glemt, smiler Kjersti.
Hun forteller at også opplegget Gardsgründer som Skåppå kunnskapspark arrangerte var viktig for dem.
– I løpet av de to samlingene endte vi opp med at det var jo bakerovn og bakst vi skulle satse på. Det var nyttig for oss for å få spisset oss inn på noe. Det kan være et tips til andre som vil prøve å få til noe, sier hun.
Fem brødsorter
Sammen med svigerinnen har hun prøvd seg frem med oppskriftene.
– Vi har fem slag til nå, sier hun og ramser opp valnøttbrød, havrebrød, Marit-brød, Bygdabrød og Lesjakaku.
I tillegg baker de annen småbakst til kaffeservering.
Hun justerer gjærmengden etter varmen, og skynder seg langsomt.
– Når veggene er kalde må en ha mer gjær, nå sist brukte jeg bare fire gram gjær på 16 brød. Langtidsheving får også frem flere næringsstoffer fra melet, forklarer Kjersti.
Hun og svigerinnen begynte å bake i påska, men måtte øke hver dag fordi de ble utsolgt. Nå i sommer planlegger de å bake flere dager for uka.
På sikt håper Kjersti at hun kan tilby ungdom sommerjobb på gården og bakeriet.
Hun ser for seg både servering, salg og overnatting.
