– Fjellhagen ved Kongsvold bør utvikles

Fjellhagen har vært ved Kongsvold siden 1992.  Foto: Åge Hojem, Vitenskapsmuseet

Debatt

Viser til artikkel i lokalavisen Vigga den 22/5-2020 der jeg leser at Kongsvold botaniske hage ikke skal videreføres i sin nåværende form.

Kongvold botaniske hage, som er (var) den eneste botaniske fjellhage i Skandinavia, ble åpnet i 1924 og grunnlagt av Thekla Resvoll. Hun regnes (sammen med sin søster), som den første norske kvinnelige botaniker. I tillegg skrev hun den første norske boken om fjellflora og ble som en av de første kvinnene valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1923.

Norges (og verdens) første miljøvernminister professor Olav Gjærevoll var en stor bidragsyter i arbeidet rundt fjellhagen, både som kurs og foredragsholder om den unike fjellfloraen på Dovrefjell, men også i det praktiske arbeidet i hagen.

Den botaniske fjellhagen lå først på Kongsvold stasjon før den ble flyttet til fjellstueområdet og videreutviklet i 1992. Dette av bestyrer på Kongsvold biologiske stasjon Simen Bretten.

Fjellhagen har siden åpningen vært en kilde til informasjon rundt den unike fjellflora som finns på Dovrefjell både for lokalbefolkning, turister, studenter og botanikere fra hele verden.

Da Kongsvold Fjeldstue i 1973 ble testamentert fra Per Bjørner Holaker til den norske stat gjennom miljøverndepartementet var det også et ønske fra testamentator at Kongsvold skulle, foruten å bedrive fjellstue-virksomhet også være en biologisk forskningsstasjon.

I en tid der fokus på klimaforandring, grønne verdier og Norges ønske om å være et foregangsland og ligge i framkant i dette arbeidet samt den sterke symboleffekt både Resvoll, Gjærevoll og Dovrefjell har, er det uheldig om driften av den botaniske fjellhagen ikke videreføres.

Undertegnede er av oppfatningen att mulighetene og viktigheten av å videreutvikle arbeidet rundt fjellhagen er nødvendig i stedet for å avvikle det man har brukt nærmere 100 år på å utvikle.

Gunnar Rangul

Veterinær, hobbybotaniker og Dovrefjellvenn