DEBATT:

Beitebruk og rovvilt i Lesja

"Isolert sett er det bra at tapsprosenten går ned fra ett år til et annet, men vi må se at det er flere årsaker til nedgangen."
Debatt

Lesja Sau og Geit og Lesja beitesamlag sendte leserinnlegg til Vigga 28.01 først og fremst fordi vi reagerte på Viggas lite nyanserte vinkling i artikkelen om tap av sau og erstatningsoppgjør 2020. I tillegg hadde vi noen tanker om sider ved rovviltpolitikken og forvaltningen som vi mener ikke fungerer tilfredsstillende sett fra vårt ståsted.

Ifølge tallene fra organisert beitebruk var det i Lesja 1094 søyer og lam som aldri kom hjem fra utmarksbeite høsten 2020, en nedgang på 64 fra 2019. En tapsprosent på cirka 6 kan synes lav, men antallet 1094 søyer og lam representerer store verdier for de som blir rammet. I leserinnlegget vårt konstaterte vi at cirka 580 (591) ble erstattet som tapt til rovvilt. Vi trakk ikke i tvil erstatningsoppgjøret, annet enn at vi nevnte at det hvert år forekommer at noen får avkorting ut over egenandelen.

Sau som mister lam om sommeren, kommer ofte hjem med jurbetennelse og må utrangeres. For lam som mister moren sin i fjellet, er som regel små og trenger ekstra pleie når de kommer hjem fra utmarksbeite. Dette er et indirekte tap som aldri blir vurdert i fbm rovvilterstatning.

Isolert sett er det bra at tapsprosenten går ned fra ett år til et annet, men vi må se at det er flere årsaker til nedgangen.

En årsak er et økende antall kopplam, det vil si lam som aldri blir sluppet på utmarksbeite. Det blir også holdt hjemme søyer som ikke kan slippes på fjellet. Dette på grunn av dyrevelferd også for å redusere normaltapet.

Når egenandelen i erstatningsoppgjøret beregnes, burde det vært tatt hensyn til hvor mange lam som blir holdt hjemme i beitesesongen.

En annen årsak er at det for hvert år er en reduksjon i antall gardbrukere som driver med sau.

Noen slutter på grunn av dårlig lønnsomhet og noen slutter fordi det er vanskelig å leve med rovdyrproblemer, og så videre...

Stortinget har bestemt at regulering av jervebestanden i hovedsak skal være gjennom lisensfelling. Lisensfellingen har ikke gitt tilfredsstillende uttelling. Statistikken for årene 2007 - 2019 viser at kun halvparten av jervekvotene i sum disse årene har blitt tatt ut ved lisensfelling.

Beitenæringen ønsker at profesjonelle jegere blir satt inn i siste del av lisensfellingsperioden for årlig å holde jervebestanden på bestandsmålet.

Sett fra beitenæringen ser det ut som SNO har for knappe bevilgninger, både til registrering av ynglende jerv og til dokumentasjonsarbeid ved tap til rovdyr på utmarksbeite.

Det største problemet vårt er at antallet ynglende jerv er for høyt og det blir gjort for lite for å redusere bestanden ned på bestandsmålet.