Egosentriske sykehusaksjonister på Lillehammer

Debatt

Undertegnede skrev nylig et leserinnlegg om utfordringene forbundet med den pasientfiendtlige funksjonsfordelingen mellom Innlands-sykehusene, som udiskutabelt berører titusenvis av pasienter årlig. Det medførte flere motinnlegg, KUN fra sykehusaksjonister i Lillehammer. Alle forsøker å bagatellisere problemene - åpenbart med hensikt om å styrke Lillehammer. Lillehammer, med sitt begrensede opptaksområde, har alltid hatt et bedre sykehustilbud enn de andre Mjøsbyene.

Sykehusaksjonistene ønsker å fortsette som i dag, eller kanskje heller tilbake til en sykehusmodell som fungerte bra mens «lege-generalistene» rådet. Det er i praksis umulig å videreføre tre til fire allsidige akuttsykehus rundt Mjøsa. De mener løsningen er å «tilbakeføre funksjoner til sykehusene». Underforstått: tilbakeføre funksjoner til Lillehammer, som de mener er fratatt mye. For de mener neppe fra Lillehammer til Gjøvik eller Hamar?

I et forsøk på latterliggjøring bruker de som eksempel at ingen pasienter trenger operasjon for hemorroider, nyregrus og kneprotese samtidig. De vil dessverre ikke forstå poenget. Lillehammer-aksjonistene mener for øvrig at det «befolkningsmessige midtpunktet» i Innlandet ligger nord for Lillehammer. Fornøyelig.

Et Mjøssykehus gir nye muligheter, og reduserer problemet med funksjonsfordelingen. Dette oppveier noen minutter lenger reisevei, også i akuttsituasjoner. Ved tidskritiske hjerneslag og hjerteinfarkt kan vi få et lokalt tilbud om livreddende behandling, og slippe belastende Oslotransporter.

Å bygge et felles hovedsykehus for de neste 60 - 70 årene vil koste en «ufattelig stor pengesum», skriver de, og mener det er bortkastede penger. Ja visst, 9 milliarder er mye. Omtrent det samme som det koster å drifte Sykehuset Innlandet i 11 måneder.

Dag Frode Kjernlie

Anestesilege og luftambulanselege, Gjøvik og Dombås