– Som innflytter i en alder hvor barn har begynt å bli aktuelt, ville jeg ikke en gang vurdert å bosette meg på Dovre.

Debatt

For litt under to år siden flyttet jeg til Dovre og startet i stillingen som hovedlærer ved VG2 Smed på Hjerleid handverksskole. Selv kommer jeg fra Gvarv i Midt-Telemark, en liten bygd med litt under tusen innbyggere. Gvarv er en bygd der det alltid har vært en jevn strøm av innflyttere fra større byer og steder. Dette kan selvsagt skyldes den varme sommeren og naturskjønne landskapet, men siden det ofte er yngre familier med barn som slår seg ned der velger jeg også å tenke at den lokale barne- og ungdomsskolen er et sterkt trekkplaster. Hele bygda dreier seg om skolen. De lokale bedriftenes kunder og de som benytter seg av sosiale/kulturelle tilbud i kommunen er i stor grad lærere, elever eller foreldre. Skolen holder liv i bygda på tross av at Bø, som ligger syv kilometer vest for Gvarv, har en mye større barne-, ungdoms- og videregående skole. Den lokale skolen tilrettelegger for de som ønsker litt mer plass til barn, litt rimeligere boligpriser og litt roligere omgivelser rundt seg. Til gjengjeld er de med på å skape et levende og godt lokalsamfunn hvor fraflytting ikke er en stor bekymring.