Tvangssammenslåing av fylkene har gitt oss store utfordringer

Debatt

Vi har vært igjennom et krevende år for fylkeskommunen, men vi kan ikke skylde kun på koronaen. Sammenslåing av to fylker under en pandemi har ikke vært optimalt, men spørsmålene nå er hva er status og hvilke utfordringer har vi som følge av regionreformen. Vi jobber politisk dessverre mer med kutt enn med utvikling og må stille spørsmål ved om regionreformen har svart til de løftene regjeringa kom med.

Fylkeskommunedirektøren har lagt fram en rapport for første tertial i Innlandet. Her beskrives at en kombinasjon av oppdragsmengde, koronapandemien, etablering av Innlandet fylkeskommune, samt turnover og utskifting av personale gir utfordringer. Vi er bekymra for situasjonen etter sammenslåinga av Hedmark og Oppland. Kommunene merker også at fylket de forholder seg til har blir større og fjernere, og bekymringene får støtte fra flere ordførere i både Hedmark og Oppland.

Fylkeskommunedirektøren bekrefter manglende kompensasjon for de nye oppgavene i fylkeskommunen og at det ikke fulgte med årsverk til oppgavene. Oppgaveoverføringen av den operative drifta og utviklinga av fylkesvegene var omfattende. Fylkeskommunen burde fått overført vesentlig mer ressurser. Konsekvensene kan være en av årsakene til at kontakten mellom fylkeskommunen og kommunene har blitt mindre og avstanden har blitt lengre. Regionale utviklingsmidler er i praksis nulla ut de siste 10 årene. Demokratiet er sterkt svekket av at det også er færre politikere som skal ha kontakt, dialog og møter med kommuner og samarbeidspartnere. Når man samtidig må kutte i sentraladministrasjonen, blir det mindre tid samhandling med kommuner og næringsliv.

For kommuner i gamle Hedmark og Oppland er fylkessammenslåingen en svekking av en god samarbeidspartner. Der fylkeskommunen før var nært på kommunene og bidro til kvalitet i arbeidet med lokalt utviklingsarbeid, har vi nå fått en fylkeskommune som distanserer seg og inntar en rolle som tilsynsmyndighet. I en så stor fylkeskommune blir lokale og regionale fortrinn mer usynlige fordi man er avhengige av likebehandling og at fylkeskommunale støtteordninger skal være enkle å administrere. Lokalsamfunnene i Innlandet har store forskjeller i behov for bistand fra fylkeskommunen. Med en større region blir de små enda mindre og mange gode prosjekter drukner i stor geografi og tungrodd fylkeskommunalt byråkrati. Flere av oss håpet at den nye fylkeskommunen skulle bidra til større desentralisering og mer differensiering ut ifra lokale fortrinn, så langt har dessverre tendensen vært den motsatte, til tross for politisk vilje og målsetning på grunn av knappere ressurser.

Vi har fått klare signaler på underfinansiering av det sammenslåtte fylket. Innlandet er stort, avstanden mellom folk og folkevalgt har blitt mye større enn tidligere. Periferi blir enda mer perifert og innsparingskrav og underfinansiering går utover tilbud i utkantene. Vi kan ikke bidra til denne utviklingen og ser kun en løsning. Vi jobber for oppløsning av Innlandet, men dette skal selvfølgelig avgjøres av en folkeavstemming.

Aud Hove, fylkesvaraordfører Innlandet fylke, Kjersti Bjørnstad, leder Oppland Senterparti, Mariann Skotte, ordfører Lesja, Edel Kveen, ordfører Skjåk, Jon Halvor Midtmageli, ordfører Øyer og Odd Erik Holden, ordfører Øystre Slidre