Besøket var en uoffisiell markering på at det er 25 år siden Lesja opprettet kontakt med Marijampole for første gang. Dette ble det lagt fokus på under en middag på Tunstugu, hvor Martin Vorkinn holdt et foredrag om bakgrunnen for det 25 år lange vennskapet. Middagen var for spesielt inviterte, blant annet pionerene fra Bondelaget, som for 25 år siden tok initiativet som førte til samarbeidet mellom de to kommunene.
BakgrunnÅret var 1993, og Sovjetunionen hadde nylig gått i oppløsning. Dette førte til en vanskelig situasjon for landene som en gang lå under den russiske supermakten. I Litauen manglet de praktisk talt alt etter løsrivingen fra unionen, og i likhet med Marshall-hjelpen til Vest-Europa etter 2. verdenskrig vendte de seg mot vesten for hjelp. Jordbruket hadde blitt helt omkonstruert, og det var et stort behov for landbruksmateriell som passet det nye jordbruket.
Her hjemme i Norge fulgte noen barmhjertige ildsjeler fra Lesja med i nyhetene,at situasjonen i Litauen var vanskelig. Lars Tordhol tok dermed initiativ til en solidaritetsaksjon sammen med bondelaget i Lesja.
Etter noe utveksling av info fikk de etter hvert kontakt med Kjetil Hjelleset ved landbruksskolen i Marijampole. Viljen til å gi redskap var stor i Lesja og Dovre, og snart kunne bondelaget sende et stort lass med gods i retning Marijampole. Det var derimot noen utfordringer, blant annet finansiering til turen og støtte fra utenriksdepartementet, noe som til slutt gikk greit.
En traktor og flere ploger var blant utstyret som ble sendt fra Lesja og østover til Marijampole, hvor de ble lastet av ved landbrukskontoret. Etter den første turen ble lesjingene oppmerksomme på at det var et behov for det meste. Landbruksskolen ble en base under besøkene, hvor de blant annet bisto med praktisk gjennomføring av de nye redskapene.
På turene til Litauen var det norske reisefølget borti mye forskjellig. Flere ganger ble de stoppet av politi. Én gang for å ha kjørt for fort, hvor de måtte betale en bot på 2 sigarettpakker. Det ble også mange timer i toll, både på grunn av kø og papirarbeid. Det var et helt nytt system i Litauen etter løsrivingen fra Sovjet, så det var naturlig å få ting på stell.
Bondelagets innsats varte hovedsaklig fra 1993 til 2005. I løpet av den tiden ble hele 1000 kubikkmeter med gods fraktet fra Lesja til Marijampole. Det besto av alt fra klær og sko, til kjøkkenutstyr, maskiner og datautstyr.
I etterkant har de to kommunene opprettholdt god kontakt, og en årlig tradisjon i Lesja ennå er julegaveaksjonen som har vært hvert år siden 1993. Et tiltak som ellers ville dekket julehilsinger til kommuneansatte i Lesja.
TakknemligMarijampoles nåværende ordfører Irena Lunskienė viste sin takknemlighet i en skål før middagen. Hun satte stor pris på at så mange mennesker velger å hjelpe ut i fra barmhjertighet, og at hjelpen de har mottatt i løpet av de siste 25 årene synes i utviklingen i byen.
- Men til tross for bedre økonomi har vi forrsatt et behov for hjelp, og vennskapet mellom de to kommunene, forteller Lunskienė, som håper vennskapet blir sterkere og sterkere.
De har lært mye fra Norge, og har blant annet lagt ned flere barnehjem til fordel for å gi barna et trygt hjem hos en familie. Mye har forandret seg på 25 år, og landet får også hjelp fra EU. En hjelp de bruker på en god og fornuftig måte, ifølge Lunskienė.
Marijampole-ordføreren bukket og uttrykket sin takknemlighet ovenfor alle, og det ble skålet med medbrakt drikke fra Litauen før middagen, hvor gjestene fikk smake på rømmegrøt og spekemat.
HelgebesøkOppholdet i Lesja varte fra og med torsdag til søndag morgen. På fredag morgen, dagen etter ankomst, var det også møte i kommunehuset hvor det ble drøftet videre samarbeid mellom de to kommunene, som Lesja ønsker å fortsette.
Lunskienė var også på besøk rundt omkring i Lesja, blant annet på Eldres Senter, Lesja Barnehage, omvisning på bygdemuseet og Lesja kirke, besøk i klatreparken på Bjorli, samt en tur til Romsdalen.
