I løpet av møtet ville de gå gjennom fôringsstrategi og valg av kraftfôr til drøvtyggere, grovfôrsituasjonen i melkeproduksjon, slakteplanlegging under gjeldende forhold, aktuelle tiltak på jordet, og orientering om erstatning etter avlingssvikt.
Situasjonen er bedreLeder for bondelaget i Lesja, og tillitsvalgt i Felleskjøpet, Ole Bjørner Flittie, åpnet programmet. Sammen med leder for bondelaget i Dovre, Bjørnhild Vigerust, kunne de erfare at situasjonen i de to kommunene ikke har gått så hardt utover fôrproduksjonen her som i resten av disktriktet.
- Det har vært bra satsing på vanningsanlegg, og det har berget mye her, forteller Flittie.
Mye takket være regn og vanning har ført til at flere bønder i Lesja og Dovre er i stand til å berge seg gjennom vinteren, og ifølge det Vigerust erfarer så har andreslåtten vært tett opp mot normalen.
- Flere er fornøyde. Folk har vært tidlig på hugget, og det er viktig å være på hugg når det gjelder halm, sier Flittie.
ErstatningskravMats Heidsve fra landbrukskontoret kunne fortelle at de har fått flere telefoner om vurdering av nye vanningsanlegg i Lesja og Dovre, for å gi flest mulig tilgang på vanning. Han ønsket derfor å få med bondelagene på en søknad til Fylkesmannen for et slikt tiltak.
Han ønsket også å minne på om statens ordning for erstatning for avlingsskader, som har vært i mange år.
- Dette er en ordning kun for de som er fryktelig hardt rammet, men bedre enn ingenting, forteller Heidsve.
Erstatningskravet gjelder dersom det er en klimatisk årsak man ikke kan sikre seg mot, og skadene må være godt dokumentert. Det gjelder tap på minst 390 fôrenheter per dekar, og er dermed en god løsning for dårlige bønder, men dårlig for den gode bonden, ifølge Heidsve.
Flere av de som møtte opp mente at ordningen ikke er tilstrekkelig. Heidsve kunne påpeke at folk er fullt klare over at det er en dårlig ordning, og håper at tørkesommeren vil kunne føre til endringer.
JordkvalitetJan Erik Mæhlum fra NLR i Skjåk var innom for å snakke om aktuelle tiltak man kan gjøre på jordet, og hva og når man bør vurdere å ta 3. slåtten.
- Tørke og varme er en problematisk kombinasjon, dersom vi skal har tre slåtter. Vann er en minimumsfaktor, deretter temperatur, og lys, forteller Mæhlum.
Ifølge han er den pakkede jorden etter tørkekrisen et stort problem med årets vekstsesong, og sa at gode forhold krever god luftutveksling som gir god rotveskling.
Han konstaterte at pH-verdien i jorda er viktig for næringsstoffer, og for lav pH fører til dårlig vekst, mens høy pH kan føre til for lite næringsstoffer.
FôralternativFagsjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet, Ingrid Strømstad, la fram om en rekke alternativer til kraftfôr i deres sortement. De har i flere år hatt gode løsninger, med lang erfaring, og ifølge Strømstad har tilbakemeldingene vært gode.
Hun kunne derfor fortelle med god samvittighet at de har produkter som fungerer.
- Det er viktig med oversikt over hva dere har av fôr. Det er tørrstoffinnhold som gjelder i år, konstaterte hun. Hun tipset også om Felleskjøpets egen nettside for halmformidling, hvor de som hadde behov kunne legge ut annonser om ønske av kjøp.
Det ble oppfordrert til å utyntte beitet maksimalt, og dermed spare på vinterfôringen. Det er også viktig å tenke hvilke dyr som skal prioriteres, og å kun slakte mordyr som allerede skal slaktes innen 2-3 måneder.
Halm som grovfôr- Det er ikke mange som vurderer halm. Det er noe vi ikke har brukt på mange år, forteller Strømstad. Ammaniak-behandlet halm gi derimot bedre verdi, og smaker bedre for dyrene, nevner hun, og viser til flere eksempler på halm som grovfôr.
- Det er derimot ikke gjort over natta å få en kvige til å spise mye halm, forteller Strømstad, som mener den må tilvennes. Men det er viktig å ikke blande inn annen mat, slik at den dytter bort halmen i håp om noe bedre, legger hun til.
Til slutt mener hun det er viktig å prioritere kalven, og bruke silo der, siden man skal prøve å berge framtida. Dette var også fôringsrådgiver i Tine, Heidi Skreden, inne på. Hun påpeker også at alle driver på sin måte, og trenger egne tilpasninger.
- Det er ikke nødvendigvis likt over alt, men prøv å utnytt rådgivers kompetanse, sier Skreden.
- Dette er et engangsår vi prøver å legge bak oss. Vi prøver alltid å holde gode marginer på grovfôr. Vi kan ikke love endringer, men vi kan love kontroll, avslutter Strømstad.
Bra kontroll på slakterietRådgiver for storfe på Nortura, Geir Olav Hagen, har fått mange henvendelser om hvordan Nortura takler høsten, og det var mye frykt rundt dette for en måned siden, kunne han fortelle. Han kunne derimot fortelle at på Otta har det de siste ukene vært helt vanlige innmeldinger.
Han mener man må regne med mer nedslakting i høst, og oppfordrer til å melde inn i godt tid, men mener de har hatt god kontroll hittil.
OppfordringFlittie takket til slutt for et godt møte, hvor en eller annen ting burde være til hjelp for alle. Rådgiver i Tine, Gunvor Gauteplass, oppfordret til slutt at man følger med og er oppmerksom på naboer, og hvordan situasjonen er hos andre dersom noen skulle ha det vanskelig.
- Man må selv ta ansvar, sier hun.
