Norge er et ledende land innenfor digitalisering. Høy digital kompetanse blant folk, god bredbåndsdekning og en sterk statlig satsing på området er hovedgrunnene til at Norge ligger godt an. Maskiner og teknologi gir nyemuligheter, samtidig er vi mer enn noen gang avhengig av sterkere menneskelig kontroll.

De fleste tjenestene fra det offentlige og private går via digitale kanaler. Og heldigvis er det fleste i stand til å bruke de digitale tjenestene. Nye tall fra SSB viser at hele 93 prosent av folk i alderen 9 og 79 år bruker internett daglig.

Det er et hovedmål for dagens regjering at folk kan leve gode liv i hele landet. Da må vi sørge for sterke felleskap med god velferd, gode tjenester og attraktive jobber der folk bor. Digitalisering og bruk av ny teknologi blir helt avgjørende for å lykkes med det.

Nylig gikk startskuddet for arbeidet med en ny digitaliseringsstrategi. Hovedmålet er å tilby bedre offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv over hele landet.

I 2023 er det bevilga 1,3 milliarder kroner til nye digitaliseringstiltak. Det er en betydelig satsing i et stramt budsjettår.

Bredbånd til alle er en forutsetning for å kunne lykkes med digitaliseringen. Dagens regjering har levert en historisk satsing på utbygging av bredbånd til folk i hele landet.

I en urolig tid er digitalisering også viktig for å skape trygghet. Vi har blant anna bevilga 66 millioner kroner til befolkningsvarsling og vi viderefører arbeidet med digital grunnmur i sårbare distrikt.

Samtidig som digitaliseringen gir større muligheter, er det alt for mange som står utenfor. I forrige uke deltok jeg på et viktig arrangement i Meieriet bibliotek i Vestvågøy i Lofoten om digitalt utenforskap. Det er et viktig fokus og vi trenger flere som belyser denne utfordringen.

Tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser at 480 000 nordmenn har svake digitale ferdigheter, mens 130 000 personer oppgir at de ikke bruker noen digitale verktøy i det hele tatt. Det er en stor bekymring at flere hundre tusen risikerer å bli stående utenfor de digitale løsningene. Lik tilgang til offentlige tjenester handler om å ha like sjanser til å delta og bidra i samfunnet.

Derfor vil regjeringen snart lansere en handlingsplan for å hindre digitalt utenforskap. Det er vårt felles ansvar at vi sørger for at flere kan ta i bruk digitale løsninger. Og at de som ikke bruker digitale verktøy, skal ha et alternativ, for eksempel via brev, telefon eller fysiske møter.

Digitalisering og ny teknologi er først og fremst veldig spennende og positivt. Samtidig skjer det så mye nå at vi nesten ikke klarer å henge med. Noe av det som får aller mest oppmerksomhet nå er kunstig intelligens. Hva betyr dette egentlig for oss – for livene våre, for jobbene våre framover? Jeg tror ingen klarer å innse hvor stor påvirkning kunstig intelligens vil ha for oss framover.

Jeg er spesielt bekymra for barna våre – og for hva de kan bli utsatt for av både falsk informasjon og falske bilder framover. Dette tar Regjeringa på alvor, det er blant anna satt ned et utvalg som skal se på skjermbruk og kunstig intelligens i skolen. Vi trenger mer kunnskap om kunstig intelligens. Da må vi bruke de beste folka på området slik at vi får bedre oversikt for å lage ny politikk og regulere bedre.

Det må være folk som styrer teknologien, og ikke teknologien som styrer folk.