Av Hanne Alstrup Velure og Anne Bjertnæs, nestledere i Innlandet Høyre, 08.10.22

Regjeringens forslag til nasjonalbudsjett har en betydelig retningsendring fra privat verdiskaping og over til offentlig forbruk. Man er unnfalne og avstår fra å gjøre tøffe men nødvendige prioriteringer i statlig pengebruk, og sender hele regningen for økte utgifter til folk og bedrifter. Når Staten og statlige innkrevinger vokser, innskrenkes både økonomisk og generell frihet for enkeltmennesker og lokalsamfunn.

Budsjettforslaget er ikke et stramt budsjett. Regjeringen øker skattene med mer enn dobbelt så mange milliarder som de reduserer oljepengebruken med. 1,6 millioner nordmenn - eller 34% av alle skattebetalere - vil få økt skatt.  Å øke skatter og avgifter i en tid der folk og bedrifter har mer enn nok med raske renteøkninger og dyrere varer og tjenester, kan umulig være hensiktsmessig.

Høyprisbidraget på kraft som et ettårig tiltak, er hensiktsmessig i en tid med ekstraordinære kraftinntekter til stat, noen kommuner og fylkeskommuner. I en krisetid å solidarisk dele disseekstraordinære inntekter med de kommuner som ikke har slike inntekter, er ingen imot. Men når regjeringen for kort tid siden foreslo en rekke andre varige systemendringer i skatteregimet på naturressursbasert næring, da ødelegger man for det grønne skiftet alle partier snakker varmt for.

Grunnrentebeskatning på naturressursbasert næring er en næringsvennlig skattetype – men den kan jo ikke innføres uten endringer i eksisterende rammer for beskatning. Det må naturligvis til en total gjennomgang med endring og i noen tilfeller fjerning av ulike innretninger som f.eks. havbruksfond, produksjonsavgifter, selskapsskatt, eiendomsskatt, formueskatt eller arbeidsgiveravgift. Slik regjeringen foreslår det nå, innfører man grunnrenteskatt samtidig som man hever både selskapsskatt, formueskatt og arbeidsgiveravgift. Man bare pøser på enda flere skatter og avgifter. Mere næringsfiendtlig går det ikke an å bli. Mer lokalsamfunns- og klimafiendtlig går det heller ikke an å bli, når man foreslår 50% av grunnrenteskatten til staten og 50% til kommunene. Man mener jo kommunesektoren og ikke vertskommunene, dvs. alle kommuner via inntektsutjevningen. Det betyr reelt at incentivene for å legge lokale naturressurser til grunn for verdiskaping forvitrer!

En annen side av denne saken og en tydelig rød retning i statsbudsjettet, er at mest mulig inntekter skal gå inn til den stadig mektigere staten – som i neste tur deler ut til folk og kommuner etter forgodtbefinnende. Frem for at folk, bedrifter og kommuner kan bestemme over og investere egne inntekter og ressurser i den verdiskapingen som er helt nødvendig for et bærekraftig velferdssamfunn.

Beregninger fra KS viser at det foreslåtte budsjettet i realiteten legger opp til nullvekst til kommunene. Det er kun demografikostnadene som blir kompensert gjennom det foreslåtte opplegget. Samtidig prioriterer man å bruke ressurser på å dele opp fylkeskommuner og kommuner. Lokalt selvstyre handler ikke om å ha flest mulig kommuner og fylker. Lokalt selvstyre handler om at beslutninger tas nærmest de menneskene som blir berørt og at kommunene har en viss andel frie inntekter på naturressursbruk.

Som det korrekt påpekes av flere analytikere fremstår nå et tydeligere skille mellom borgerlig og sosialistisk, og i noen grad kommunistisk, politikk. Det er lenge siden vi til de grader har opplevd en så skarp og rask dreining mot en større og mektigere stat på bekostning av troen på og friheten til folk, bedrifter og kommuner!