Nok en gang får Lesja kommune ufrivillig rollen som David i kampen mot staten Goliat. Lesja Fjellstyre har i flere år hatt en prosess på å rive ei tilsynsbu i Jora landskapsvernområde på Dalsida. Den nye bua er tenkt satt opp utenfor verneområde, i buffersonen. Bua som er omsøkt er på 47 kvm og det skal ikke være flere sengeplasser enn i den som skal rives. Det er snakk om en praktisk løsning slik at det skal kunne gå an å sette inn sofa i den. Men komfort og størrelse har tydeligvis falt Statsforvalteren i Innlandet (SFIN) tungt for brystet og man sier nei til tiltaket pga villreinhensyn.
La meg først understreke; Lesja har villreinfokus i samtlige saker. Gjennom generasjoner har vi vært opptatte av å forvalte villreinen på en skånsom måte. Det er ikke uten grunn at Lesja kommune har satt dagsorden for å få villreinen inn på Unescos verdensarvliste. Så denne mistenkeliggjøringen fra Statsforvalteren om at Lesja ikke vet å forvalte villreinen, er heltuakseptabel. Vi har i klartekst uttrykt at bua flyttes ut av verneområdet, nettopp pga hensynet til villreinen. Likevel fastholder SFIN på sitt vedtak. Og nå starter virkelig maktovergrepet. Saken sendes over til settestatsforvalter i Oslo og Viken (SFOV). Her blir det kun foretatt en vurdering av kommunens dispensasjonssøknad på den nye bua, det blir ikke tatt stilling til øvrige forhold som f.eks. riving av eksisterende bu, og det faktum at ny bu flyttes ut av verneområdet. Denne skrivebords øvelsen blir avgjort med endelig vedtak av juridisk avdeling hos SFOV. Da sitter det altså byråkrater på et kontor i Moss som overstyrer både lokalbefolkning og den lokale forvaltningen vi har gjennom fjellstyret! Ingen skal fortelle meg at SFOV har bedre forutsetninger for å vite hva som er best for Lesja enn vår egen forvaltningsmyndighet.
I vedtakene fra begge statsforvalterne er begrepet «hytte» konsekvent brukt, selv om det dreier seg om ei fjellstyrebu. Formålet med ei slik bu innebærer at den skal brukes i fjellstyrets forvaltning av bl.a. oppsyn, jakt og fiske. Dette medfører at bruken vil skje av folk som vet hvordan man ferdes i området for å unngå negative konsekvenser for villreinen. Det dreier seg derfor ikke om en hytte til ordinær utleie eller såkalt masseturisme. SFOV har heller ikke har vektlagt betydningen av at eksisterende bu skal rives. Dermed ignorerer SFOV et vesentlig moment som vil bidra til å redusere de negative virkningene av oppføringen av nybu, nemlig at all trafikk og bruk knyttet til eksisterende bu vil opphøre. Statsforvalternesneglisjering av opplysninger i denne saken er ikke mindre enn provoserende.
Fjellstyrebua skulle settes opp i buffersone 1 i regional plan for Dovrefjellområdet. Det er gitt retningslinjer som gjelder i buffersonen. Hensikten med å etablere slike randsoner er at det skal være ulik regulering i de ulike sonene. I omgjøringsvedtaket viser SFOV til at det i klagen fra SFIN trekkes frem at bua vil plasseres kun 100 meter fra nasjonalt villreinområde. Det er et paradoks dersom det ikke får betydning at tiltaket gjelder utenfor verneområdet, fordi det bare er litt utenfor. Konsekvensen av en slik tilnærming er at verneområdet i realiteten utvides og at det etableres nye buffer- og randsoner gjennom statlige myndigheters forvaltningspraksis. Det er ikke tilfredsstillende og tenderer til maktmisbruk av statsforvalteren. Vi kan ikke godta slik overkjøring og Lesja kommune har anmodet SFOV til omgjøring av vedtaket med bakgrunn i disse opplysningene.