av Ida Amble Ruge, på vegne av styrene i Ap i Dovre, Lesja, Sel, Vågå, Lom og Skjåk

Mellom 2021 til 2022 ble det i gjennomsnitt lagt ned ett norsk gårdsbruk per dag. I dag er det kun sju per tusen norske innbyggere som produserer mat til de resterende 993 personene. Fortsetter denne utviklingen nærmer norsk jordbruk seg et vippepunkt som er vanskelig å reversere.

Vi i de seks kommunepartiene i Nord-Gudbrandsdalen mener at Arbeiderpartiet må ta ansvar for å sikre at vi har et sterkt norsk jordbruk, også i framtida. Vi foreslår spesielt tre grep, som vi har spilt inn til årsmøtet i Innlandet Arbeiderparti:

Vi må oppfylle løftene i Hurdalsplattformen. Herunder sikre et riktig tallgrunnlag som belyser alle kostnadene, tilrettelegger for reinvesteringer og kompenserer kostnadene fra nye krav. Siden 1970 har gjelda i jordbruket økt fra under fem milliarder til nesten 80 milliarder kroner. Samtidig har prisen norske melkeprodusenter får for melka nærmest har stått stille. Produsentene pålegges jevnlig nye og kostnadskrevende krav, uten at de kompenseres for kostnadene. Det er liten tvil om at bonden går tapende ut av dette regnestykket. Hurdalsplattformen skisserer en ambisiøs og god jordbrukspolitikk som gir økte inntekter til matprodusentene og styrker det norske jordbruket. Nå må vi innfri løftene.

Vi må reversere den vertikale integrasjonen i dagligvarehandelen og gi bonden en større del av verdiskapingen. Samtidig som lønnsomheten i jordbruket har falt, har prisene kundene betaler i butikker økt jevnt og trutt. Problemet er at det ikke er bonden som sitter igjen med gevinsten, det er dagligvarekjedene. Dagligvarekjedene eier nå hele verdikjeden i mange produktgrupper fra produksjon, distribusjon og ut i butikk. Det gir dem så stor makt at bonden til slutt knapt eier sitt eget produkt. Det er bøndene som produserer maten. Da må de sitte igjen med større deler av verdiskapingen.

Kanaliseringstiltakene må styrkes for å sikre grønt- og kornproduksjon der det er mulig og en lønnsom grasproduksjon der det er nødvendig.

Av hensyn til både helse, klima og miljø må vi produsere frukt, grønt og korn der det er mulig. I fjellområder som Nord-Gudbrandsdal er det vanskelig å drive med annet enn grasproduksjon. Her kan imidlertid sau og storfe utnytte de enorme utmarksressursene i regionen, som vi ikke får brukt på andre måter. Dette sørger for en så bærekraftig kjøttproduksjon som mulig.

Men fjellandbruket kan aldri konkurrere prismessig med landbruket i mer frodige, lavtliggende områder. Statistikk viser at melkeprodusentene i Gudbrandsdalen allerede har lavest lønnsomhet i landet. Vi må derfor styrke kanaliseringstiltakene slik at det drives gras- og beitebasert produksjon i fjelldistriktene der de kun kan produsere gras, og øke produksjonen av frukt, grønt og korn der det er mulig.

Jordbrukspolitikk er mer enn et lønnsoppgjør for gårdbrukerne. Det er også matpolitikk som sørger for at resten av befolkningen har tilgang på kortreist mat av høy kvalitet, uansett hva som skjer ellers i verden. Det er på tide at vi innser at norsk jordbrukspolitikk er minst like viktig for de 993 som kjøper maten, som det er for de 7 som produserer maten. Og for at resten av oss skal få mat på bordet, må gårdbrukerne i det minste få lik lønn og like sosiale muligheter som resten av samfunnet.

Ida Amble Ruge, på vegne av styrene i Ap i Dovre, Lesja, Sel, Vågå, Lom og Skjåk