Av Statsforvalter i Innlandet Knut Storberget og fylkesordfører i Innlandet Thomas Breen
Vi mennesker og vår aktivitet er en vesentlig årsak til at klimaet endrer seg. Det har FNs klimapanel (IPCC) slått fast for lenge siden. For å bremse dette, er det å redusere klimagassutslipp blitt vår tids viktigste oppgave. Derfor har det internasjonale samfunnet gjennom Parisavtalen og Montrealavtalen vedtatt globale målsettinger for å redusere klimagassutslipp og bevare natur og naturmangfold.
Statsforvalteren og Innlandet fylkeskommune inviterer denne uka til den første natur- og klimakonferansen. Her møtes over 150 fagfolk fra kommunene i Innlandet til det som har som mål om å bli en årlig konferanse og den viktigste arenaen for natur- og klimaspørsmål i regionen. For løsningene på natur- og klimakrisen finner vi bare dersom mange av oss har god innsikt i problemer og sammenhenger. Da kan vi samordne oss og finne tiltak som gagner alle, og som ikke skaper nye problemer for andre.
Omlegging til bruk av fornybar energi istedenfor fossil er det viktigste grepet i kampen mot økte klimaendringer. I dagens urolige geopolitiske situasjon, har energi tidvis vist seg å bli en knapphetsressurs.
Det er et stort behov for å øke produksjonen av ny, fornybar energi for å imøtekomme kraftbehovet, også i Innlandet. All produksjon av fornybar energi krever arealer og ofte settes søkelyset mot arealer som i dag ikke er benyttet til andre utbyggingsformål. Dette kolliderer med behovet for å ta vare på mest mulig natur, både av hensyn til biologisk mangfold og klima. Det er økende kunnskap og forståelse for at naturlige økosystemer også er viktige i klimaarbeidet. Klimatilpassing er en konkret og prekær utfordring for kommunene, som kommer til å bli større i tiden som kommer. Bevaring av naturområder er i praksis også klimatilpasningstiltak.
Cirka 18 prosent av Norges landareal er vernet i en eller annen form. Resten av arealeneforvaltes gjennom plan- og bygningsloven, med kommunene som planmyndighet. Det er et enormt ansvar kommunene er ilagt gjennom sin rolle som planmyndighet. I tillegg til å balansere de ulike hensynene innenfor egne kommunegrenser, må hver enkeltsak sees i større sammenheng, både regionalt og nasjonalt.
I Innlandet har fylkeskommunen satt seg i førersetet og utarbeidet en regional plan for klima,miljø og energi. Den ble vedtatt i juni i år, og er en regional plan som gjelder hele innlandssamfunnet, ikke bare offentlig forvaltning. Ved å ha én felles plan for tre omfattende fagområder, kan ulike temaer og utfordringer sees i sammenheng. Det er likevel utfordrende – og enkelte ganger kanskje umulig – å imøtekomme alle behov.
Samspillet mellom energi, klimagasskutt, klimatilpasning og bevaring av naturmangfold må prioriteres, og det må letes etter de beste løsningene. Der det er mulighet for vinn-vinn-løsninger må dette prioriteres. Vi må unngå å komme i situasjoner der et godt formål prioriteres uten at eventuelle negative konsekvenser for andre interesser er fanget opp og vurdert.
Både planlegging og politikk er i siste instans et spørsmål om prioritering. Men i prosessen fram til prioriteringene er det avgjørende at så mange som mulig, både i planleggings- og beslutningsfasen, har best mulig kunnskap og kompetanse. Da kan avgjørelsen tas på bakgrunn av så god helhetsforståelse som mulig.
Gjennom Natur- og klimakonferansen får fagfolkene i kommunene mulighet for å øke sin kompetanse gjennom fagforedrag av ledende fagmiljøer, få inspirasjon og ikke minst muligheten til erfaringsutveksling kollegaer imellom. Sammen skal vi jobbe for å løseutfordringene.