– Hvilke videregående skoler må legges ned for å finansiere drift i egenregi av bussene?

Av Stein Tronsmoen (SP), leder i Hovedutvalg samferdsel i Innlandet fylkeskommune.

Innlandet fylkeskommune, i likhet med ALLE andre fylkeskommuner i Norge, har et kollektivtilbud som driftes av eksterne selskaper på vegne av fylkeskommunen. Fylkeskommunedirektøren i Innlandet inviterer politikerne til å drøfte og vedta en framtidig ordning. Saken er en av de mest utredete saker som Hovedutvalg samferdsel har fått til behandling. Administrasjonen har gjort et godt og grundig stykke arbeid.

VY Buss med tre avtaler og Connect Bus (Trønderbilene) med fem avtaler har bussdriften i tidligere Hedmark og store deler av tidligere Oppland med utløpstid mellom 2025 og 2031.Lokale selskaper i Gudbrandsdal og Valdres har også avtaler med Innlandet fylkeskommune.Dette er Etnedal Bilruter AS (avtale til 2026), Lesja Innkjøpslag AL (2031), Torpa Bilruter AS (2026), Snertingdal Auto AS (2029) og Ringebu Bilruter AS (2031). Et vedtak om drift i egenregi vil i praksis bety at disse lokale også mister aktiviteten. Det vil gi tap av mange distriktsarbeidsplasser.

Det er ikke gjort kjent at den kvalitetsmessig leveranse i avtalene med VY og Connect er kritikkverdig – snarere tvert imot. Brist i kvaliteten kan ikke være et plausibelt argument for å kaste ut gode solide operatører.

I framstillingen fra Ap, SV, Pensjonistpartiet og Rødt (og MDG?) framstår det som at arbeids- og lønnsvilkår i disse private selskapene er svært dårlig. Sånn er det ikke. Det ligger gode tariffavtaler til grunn for virksomheten. Ønsket om hele stillinger deles med bussoperatørene. De ser det som et godt rekrutteringsargument. De lokale selskapene har i stor grad hele stillinger allerede.

Det som kan bli en stor utfordring er pensjonsytelsene ved fylkeskommunal drift. I følge rapport fra pensjonsrådgivningsselskapet Gabler i 2022 så vil ansatte sjåfører født før 1963 ha en svært begrenset nytte av den kommunale AFP-ordningen. Det er faktisk langt større muligheter i den private sektoren.

Gjennom mange års erfaring har fylkeskommunen opparbeidet seg solid kunnskap om drift av kollektivtjenesten. Det bør fortsatt videreutvikles.

Fylkesutvalget drøftet saken i 29. november 2022 (sak 142/2022). Den ble, med knappest mulig flertall, utsatt i påvente av svar på en rekke spørsmål fra AP, SV og MDG til administrasjonen. Alle spørsmålene er besvart på en grundig og forståelig måte. Kort oppsummert så foreligger det nå et solid og kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag som understøtter fylkeskommunedirektørens innstilling til vedtak Hovedutvalg for samferdsel.

Mitt hovedståsted er at det økonomisk for Innlandet fylkeskommune vil være svært negativt å etablere en komplett ny organisasjon (og eventuelt parallelt med den gamle for å mulig ivareta de lokale selskapene), innkjøp av busser og andre store kostnader som nå driftes av kontraktørene på en utmerket måte. Nøkternt estimat fra fylkeskommunedirektøren til årlig merkostnad til drift er mer enn 181 millioner kroner. Det anslås investeringer på minst 1 milliard til busser mm. Drift i egenregi vil ikke øke kvaliteten på tjenesten, snarere vil det bli et dårligere tilbud til innbyggerne i Innlandet.

Det er da betimelig å spørre AP, SV, Rødt, Pensjonistpartiet og MDG hvilke bussruter skal legges ned, hvilke fylkesveger skal tas ut av vedlikeholdsprogrammet, hvilke bruer må stenge, og hvilke av Innlandets videregående skoler må legges ned for å kunne finansiere drift i egenregi av bussene?