Av Rebekka Borsch avd. direktør kompetanse og innovasjon i NHO og regiondirektør Jon Kristiansen

Ungdom som velger yrkesfag fortjener ikke å bli møtt med foreldet og dårlig utstyr, som har ligget der siden foreldrene deres gikk på videregående. Nå må det nye fylkestinget sikre ungdommen i Innlandet et utstyrsløft, slik at flere velger yrkesfag.

Du lærer ikke å kjøre i en parkert bil, sies det. For å mestre noe kan du ikke late som; du måøve og få praktisk erfaring. Det gjelder også ungdommene som velger yrkesfag. De trenger å sveise, snekre og sautere med det utstyret som brukes i arbeidslivet. I dag møter de i stedet gammelt, utdatert og slitent utstyr, som lærer dem lite og fører til at færre velger yrkesfag.

Norge befinner seg i en vedvarende yrkesfagskrise. Ifølge NHOs Kompetansebarometer for 2022 trenger 6 av 10 NHO-bedrifter i Innlandet folk med fag- eller svennebrev, mens over halvparten sier at de trenger fagskoleutdannede. Vi så tydelig at behovet for folk steg under pandemien og at det aldri gikk ned igjen. Konsekvensene når en bedrift ikke får tak i de rette folka, er ofte at de må si nei til oppdrag, eller at det blir dyrere. På den måten mister vi arbeidsplasser og svekker lokalsamfunn i hele Innlandet.

Bedriftenes udekkede behov for lærlinger er størst innen teknologi- og industrifag, elektro og datateknologi og bygg- og anleggsteknikk, og mangelen øker. Først og fremst fordi det ikke finnes nok søkere. NHO jobber at for at skal bli flere lærlinger, og heier på tiltak som fremmer rekrutteringen til yrkesfag. Oppdatert og relevant utstyr i opplæringen er en forutsetning for å lykkes.

Utstyrsetterslepet ved de videregående skolene er i dag betydelig. Dette gjelder innen alle yrkesfagene, men særlig innen teknologi- og industrifag, bygg og anleggsfagene, samt elektrofagene. Samtidig vet vi at det å ha nok og riktig utstyr har mange fordeler. Elever og lærere blir mer motiverte når opplæringen oppleves relevant, og elevene går rett inn i læretida hos bedriftene uten kursing i moderne maskiner og utstyr først. Det er dessuten langt tryggere å drive opplæring med moderne utstyr enn med foreldet eller dårlig utstyr.

Regjeringen satte seg høye mål for yrkesfag i Hurdalsplattformen, og høsten 2021 lyste Utdanningsdirektoratet ut 77 millioner kroner til bedre utstyr på yrkesfaglinjene. Hensiktenmed forsøket var å finne ut hvordan statlige tildelinger kan få fylkeskommunene til å investere i bedre utstyr. Forsøket er nå evaluert av Oslo Economics, og funnene tyder på at tilskuddet førte til investeringer også utover det tildelte beløpet. Evalueringen peker videre på at oppdatert utstyr fører til tettere samarbeid mellom skolen og arbeidslivet. De godt over 200 søknadene som kom inn vitner også om et stort behov for oppgraderinger.

En av de viktigste jobbene de nye fylkestingspolitikerne i Innlandet har nå etter valget, er å bidra til at det utdannes nok kompetente fagfolk. Dette kan de gjøre ved først å kartlegge behovet for utstyr ved de yrkesfaglige linjene på skolene de har ansvar for. Deretter bør debevilge penger til oppdatert utstyr. For dersom elevene som velger yrkesfag ikke får den opplæringen de trenger, vil konsekvensen på sikt være at arbeidsplasser går tapt, og lokalsamfunn bygges.

Våre medlemsbedrifter er opptatt av å sikre rekrutteringen til egen bransje, og ønsker å bidra til at lærlinger stiller godt forberedt til læretida. Men det er et offentlig ansvar å sørge for at fremtidens fagarbeidere rustes for det som venter dem i et av verdens mest produktive og læringsintensive arbeidsliv.