av Joakim Ekseth, Anne Bjertnæs og Vegard Riseng, fylkestingsrepresentanter, Innlandet Høyre
Videregående opplæring er fylkeskommunens største oppgave. Hvordan vi organiserer denne oppgaven berører mange. Først og fremst ansatte, elevene og de foresatte. Men også utenfor skolen er det mange som blir berørt, bedrifter, kommuner og lokalmiljøet for øvrig.
Derfor er det mange forhold i tillegg til elevtallsutviklingen vi må ta hensyn til når vi bestemmer hvordan strukturen på skolestedet og linjetilbud skal se ut de neste 15-20 årene. I mai starter en høring hvor vi har stilt en mengde spørsmål og pekt på ulike alternativer. Med mange engasjerte og gode svar håper vi få et godt grunnlag til å fatte vår beslutning i oktober.
Bakgrunnen for at saken kommer nå er grovt sett todelt. På den ene siden er vi midt inne i en stor elevtallsnedgang i Innlandet. På den andre siden blir utdanningene vi skal tilby stadig mer og tidligere spesialisert. Det betyr at færre elever skal spesialiseres i flere retninger.
Hittil har vi løst problemene det medfører med mer penger, og ved å avvikle enkelte utdanningstilbud. Nå har vi kommet til et punkt hvor dette ikke er mulig uten at det går på bekostning av læringsmiljø og kvalitet på undervisningen - og det til en pris vi ikke har penger til å betale.
For de minste skolene handler det om en grense for hvor få elever en skole kan ha uten at det går ut over det sosiale læringsmiljøet, lærernes muligheter til faglige utvikling, og ikke minst vår evne til å rekruttere og beholde gode lærere. For de større skolene handler det om hvor mye mer det går an å spare ved stordriftsfordeler uten at det går ut over kvaliteten. Et annet svært viktig moment i denne saken er å gi elever, lærere, foreldre og næringslivet langsiktighet og forutsigbarhet. Det kan vi bare får til dersom vi aktivt går inn og tar grep som svarer på de utfordringer fremtiden bringer. Dersom vi ikke skulle tatt grep vil endring uansett skje, men det blir mye mer uforutsigbart samtidig som alle taper på vegen dit.
Skolens store samfunnsoppdrag er å sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang på den kompetanse det er behov for. Noen fag har store rekrutteringsbehov, men skolen skal også ivareta mindre bransjer og fag. Skal vi lykkes med dette, må vi ha nok bredde i det utdanningstilbudet vi gir ungdom i fylket vårt. Det betyr det at vi i større grad må akseptere flere valgmuligheter, men på færre steder.
Vi registrerer at noen partier nå er ute og kritiserer prosessen og mener at det å legge til flere spørsmål i høringen enn det administrasjonen har fremmet er å være uansvarlige. Til det vil vi svare «Tvert imot». Dersom vi lurer på noe som ikke er presentert for oss frem til nå, så er dette den rette anledningen til å spørre. Vi må ikke komme dit at det Fylkestinget til slutt bestemmer i oktober ikke har vært spurt om i høringen. Det er bedre å spørre om for mye enn for lite nå.
I høringen ønsker vi svar på hvordan skolestrukturen skal se ut, både i egen region og i fylket som helhet. Vi ønsker også svar fra arbeidslivet om hvordan vi kan ivareta deres behov gjennom alternative opplæringsmodeller. I tillegg stiller vi spørsmål om balansen i utdanningstilbud, hvordan vi skal ivareta borteboere, hvordan vi kan samarbeide om trygt læringsmiljø og hvilken alternativ bruk man kan se for seg av fylkeskommunale bygg og eiendom.
Det er et bredt flertall i fylkestinget som er enige om hva vi skal spørre om. Det betyr på ingen måte at vi har bestemt oss eller at det er enighet om resultatet til slutt.
Høyre lover å lytte til de innspillene som kommer. Vårt mål er at vi skal ha en best mulig skole i hele Innlandet.
Joakim Ekseth, Anne Bjertnæs og Vegard Riseng, fylkestingsrepresentanter, Innlandet Høyre