Vi vil ha norske varer, men hva er vi villige til å støtte den norske bonden med, for å drive?

Av Lars Ole Brubakken Vik, Lesja

Tenker ofte på verden i dag, og den utryggheten vi ser. Samtidig ser man en motstand mot tilskudd etc., som norske bønder mottar fra offentligheten. Vi vil ha norske varer, men hva er vi villige til å støtte den norske bonden med, for å drive? Og hva tar mellomaktører i pris, kontra det bonden får?

I Norge er vi et produksjonsland som har av det minste forbruket av antibiotika og medisiner til dyra våre. Vi har en streng dyrevelferd. Om du handler mat i et EU-land (eksempelvis noe av kjøttet man får i Sverige), kan du med hånden på hjertet si at du er like trygg på kjøttet du spiser? Jeg og Hans Morten (min ektefelle) kjøpte et år billig kjøttdeig i Sverige, tror opprinnelsen var Litauen. Jeg skulle male og lage hamburger. Tror aldri at vi har opplevd slikt med fett-slintrer og "vanskelig " kjøtt. Det ble siste gangen vi kjøpte kjøttdeig i Sverige.

Nå ser vi ufred og krig flere steder. Noen tar parti. Det er forsåvidt greit ut fra egen overbevisning. Men hva støtter vi egentlig?

Ser vi eksempelvis på antall melkebruk i dette landet som er nedlagt de siste årene, så er det stor grunn til bekymring! Våre egne bønder kan ikke tjene på, og å finne inntektsgrunnlag for videre drift. Satser vi på, og ber om, at import vil dekke behovene våre?

Vi trenger en tydelig og sterk vilje, satsing og evne til å se den norske bondes arbeid og produksjon! Hvem skal produsere for oss, trygge råvarer, i en urolig tid? Men bønder skal heller ikke jobbe på dugnad!

Vi trenger et realt løft for å bevare fortsatt drift og virksomhet. Vil vi heller ha kjøtt og melk fra Litauen fremfor eget land? Det er snart på tide å se hva mellomleddene tjener, fremfor hva den som melker/fôrer opp dyra sitter igjen med!

I den urolige tiden vi er i, med utviklingen vi har sett gjennom flere år nå, så synes jeg det er skremmende at vi "aksepterer " nedleggelser av gårdsdrift i dette landet.

Er vi villige til å støtte oss til import? Vil vi det? KAN vi det?

Ja, bønder er jo så svære. Store traktorer og utstyr. Men fåtallet tenker på tidsbesparing.

Hva vil vi egentlig? Vi vil ha norske produkter, men ikke betale for det. Det er ikke bonden som sitter igjen med inntjening!

Vi må snart velge hva som er viktig for framtida. Hva legger vi i framtida? Vi må snart begynne å ta vare på også de som drifter i mindre skala!

Lars Ole Brubakken Vik, Lesja.