av Lesja og Lesjaskog bondelag (m.fl)

Det siste døgnet har Reidar Almås forsøkt å forklare normeringsfaktoren i positiv forstand, mens bonde og SP-politiker Odd Arne Hoel roser det nye tallgrunnlaget og mener at regjeringen har levert godt på bondeinntekten. Å velge å uttale seg om dette på en slik måte er et hån mot landbruksnæringa og et politisk selvmord for sitt eget parti, noe vi vil vise med et enkelt regneeksempel.

Vi vil med dette eksempelet beskrive konsekvensene av vedtatt tallgrunnlag. I vårt eksempel er bonden jamstilt, jamfør Hurdalsplattformen. Dagens lærer tjener i snitt 600 000 kr i 2024. En jamstilt bonde i 2024 vil tjene 500.000 kr + 20 % normering. På papiret tjener bonden 600 000 kr, men 100 000 kr er luftpenger på grunn av normeringsfaktoren. Dette gir et gap på 100 000 kr per årsverk. Lærerens årlige lønnsoppgjør er på 4% økning. Om dette gjentas i 20 år vil lærerlønnen være 1 314 000 kr i 2044. Dersom man bruker normeringsfaktoren på lærerlønnen, gir dette en bondeinntekt på 1 095 000 kr. Dette gir et gap på 219 000 kr i 2044, som da er dobbelt så stort som gapet var i 2024. For at bonden skal oppnå sin lønn må han i tillegg arbeide 145 timer mer i året. Dette tilsvarer 45 minutter ekstra arbeidstid for læreren hver arbeidsdag. Her er det viktig å presisere at normeringsfaktoren inntrer i tillegg til de ekstra 145 timene i bondens årsverk.

Gjennom en 20 års periode og fram til i dag ser man at egenkapitalbehovet har økt med 5% hvert år for å kunne imøtekomme effektivitetskravene. Dette gav en utvikling fra 415.000 kr i 1992 til 1 780 000 kr i egenkapitalbehov per årsverk i 2022. Dersom egenkapitalbehovet per årsverk øker tilsvarende de neste 20 årene, vil egenkapitalbehovet være 4 720 000 per årsverk kr i 2042. Dette gir en økning på 3 000 000 kr i kapitalbehov per årsverk, som tilsier at bonden må bruke 150 000 kr av sin lønn hvert år på å finansiere driften. Til tross for at bonden i dag produserer mer effektivt, har bonden måttet putte mer av sin egenkapital inn i drifta for så å sitte igjen med større gjeldsgrad og lavere reell lønn. Konsekvensen av det nye tallgrunnlaget er at det lønner seg å øke gjelden i landbrukssektoren fremfor å bruke oppstarte midler for å kunne fortsette å produsere mat. Senterpartiet har uttrykt stor bekymring for den høye gjeldsgraden i jordbruket. Likevel viser tallgrunnlaget de har vært med på å vedta, at oppsparte midler ikke bør brukes på gårdsdrifta. Jordbrukssektoren blir en ulønnsom investering.

Som presentert ser man at arbeidet med å øke norsk sjølforsyning og sikre matberedskap ikke vil stå seg dersom Stortinget vedtar det fremlagte tallgrunnlaget fra næringskomiteen. Vi krever at følgende punkter må innfris fra Regjeringen for at Hurdalsplattformens intensjon skal oppfylles:

- Timetallet per årsverket i landbruket skal være 1700 timer. De ekstra 145 timene må fjernes omgående.

-Normeringsfaktoren på 20% skal fjernes slik at inntekten er sammenlignbar med andre yrkesgrupper.

-Det må gis avkastning på all egenkapital i landbruket. Dette må innebefatte avkastning på ikke-nedskrivbare verdier (dette tilsier matjord og husdyr).

Norges politikere har et særskilt ansvar for å sikre mat til egen befolkning. Dette er vedtatt gjennom Hurdalsplattformen som vektlegger arbeidet med et riktig tallgrunnlag for å kunne oppfylle regjeringens mandat. Den eneste måten å oppnå økt selvforsyning og matberedskap på er å gi det norske landbruket sikkerhet for fremtidig drift ved at det skal lønne seg å produsere mat i Norge. Med forutsetningene som det nye tallgrunnlaget legger opp til kan ikke norske bønder investere. Slik tallgrunnlaget står nå er dette oppskriften på å avvikle flest gardsbruk på kortest mulig tid, som setter vår nasjon i stor fare for mangel på mat i framtida. I en urolig verden er verdien av matberedskapen viktigere enn noensinne. Å støtte det fremlagte tallgrunnlaget er den mest effektive måten å miste våre kjernevelgere på og vil forandre Distrikts-Norge for all fremtid. Dette er de to alvorligste konsekvensene for Senterpartiet og Arbeiderpartiets framtid. Regjeringen må forplikte seg til et tallgrunnlag som er riktig, konkret og lett å forstå for enhver politiker til enhver tid. Et slikt tallgrunnlag vil oppfylles ved å legge våre fremlagte punkter til grunn.

Torpa Bondelag

Sør-Aurdal Bondelag

Lom Bondelag

Brøttum Bondelag

Nord-Fron Bondelag

Folldal Bondelag

Nes og Helgøya Bondelag

Elverum Bondelag

Fåberg Bondelag

Os Bondelag

Åsnes Bondelag

Lesja og Lesjaskog Bondelag

Dovre Bondelag

Hof Bondelag

Vardal Bondelag

Snertingdal Bondelag