De første ukrainske flyktninger kommer hit denne uken. Fra før bor det fire ukrainske familier i Lesja. Det er mye færre enn både polakker og litauere (41 og 35). Men i virkeligheten har langt flere funnet veien til jordene og fjøsene i bygdene våre. Noen bønder ville vært i beit uten ukrainsk og annen øst-europeisk arbeidskraft. De er førsteklasses arbeidsfolk. Nå er noen reist hjem for å slåss, på liv og død. For de som har klart den smertefulle reisen til Lesja og Dovre, er det en lettelse å oppdage at vi vet noe om hvem de historien deres er. Vi har ofte sviktet på dette vesentlige punktet.

Jeg kom til den største byen i vest-Ukraina, Lviv eller Lvov eller Lemberg, i fredstid, for å samle informasjon til to bøker om den annen verdenskrig. Norge mistet 0.32 av sin befolkning i krigen, Ukraina hvert tiende menneske. Fordi det da var en del av Sovjetimperiet, står det ikke i historiebøkene hvor mange ukrainske soldater som mistet livet; tallet er cirka 1.4 millioner.

En gammel lærer viste meg rundt i den store byen. Han pekte på en bygning og forklarte nøkternt: ”Dette var KGB’s fengsel. Her torturerte de og drepte tusenvis av nasjonalister som mistenkt for å gå tyskerne ærend. Mange av dem var jøder. Det var en dovring blant de første som ga sitt liv i Ukraina, ved den 2200 kilometer veldige floden Dnepr; dessverre kjempet han på feil side.

Men læreren sa med ettertrykk: ”Vi hatet russerne mer enn tyskerne.”

Og ukrainerne var gjennom hundrevis av år vant til massakre, ødeleggelser og undertrykkelse. De ble kastet som en utslitt ball mellom utallige erobrere, tyskere så vel som baltere og det habsburgske keiserdømme. Mellom 1914 og 1948 ble det drept 15 millioner ukrainere.

Store deler av landet ble lagt øde under den store hungersnøden som ble beordret av Stalin og ledet av Khrustsjov på 1930-tallet. Det av han som ga Krimhalvøyen til Ukraina etter den andre verdenskrig. Det er en makaber sannhet, men i Norge var Ukraina først og fremst kjent som ”Europas kornkammer.”De endeløse sletten er en del av det fruktbare svartjordbeltet. I 2020 produserte Ukraina nesten 30 millioner tonn korn, spesielt mathvete, Norge litt over 1 million, derav bare under halvparten matkorn. Vestlige ledere undres nå hvor høyt kornprisene vil klatre.

Ukraina som selvstendig stat oppstod med Sovjetimperiets fall i 1991. Det ble Europas største stat (jeg regner ikke med Russland) med rundt 35 millioner mennesker (44 mill. i januar). Det er nesten dobbelt så stort som fastlands.Norge, 608 000 kvadratkilometer. Hovedstaden er Kiev som for flere hundre år siden ble kalt Europas vakreste by. Det er den ikke i dag.

Jeg opplevde ukrainerne som et svært gjestfritt folk, noen steder ble jeg hilst velkommen på tradisjonell vis, med brød og salt. De er sterkt bundne til den ortodokse kirke. Men for meg var det lettere å få i gang en konversasjon( mange behersker tysk eller engelsk) om idrett. De mange fotballfanatikere i bygdene våre, vil kjenne storklubben Dynamo Kiev, og flere spillernavn. Men den største av dem alle, Oleg Blokhinspilte 433 klubbkamper og 112 kamper for landslaget. Stavhopperen Sergei Bubka er en nasjonalhelt, men større er de to brødrene Vladimir og Vitali Klitsch, som begge ble verdensmestere i tungvektsboksing. Også vektløfting er en populær sport, noe jeg fikk en smak av langt senere av en ukrainsk fjøsrøkter i treningsrommet på Lesja skole. Jeg vet ikke om noen av ukrainerne i Lesja og Dovre nå slåss ved Kiev og Kharkiv.

Det ukrainske forsvar bestod i 2020 av180 000 regulære soldater, 130 000 i reserven, 50 000 nasjonalgardister og en reserve på 900 000. I dag virker det som om forsvaret består av alle ukrainske menn og mange kvinner. De har en stridsvognstall på 854 og et stort antall ulike kjøretøy. Flyvåpnet disponerte, før Putins angrep, av 71 jagerfly og 150 andre luftfartøyer. Marinen har bare en fregatt og en korvett. Vi har sett at sjøfolkene selv har ødelagt fregatten.

Når vi blir forundret over hvordan ”kvinner selv stod opp at stride, som de vare menn…” må vi husket på at Ukrainas historie helt til våre dager inneholder en endeløs rekke av kriger.

Men det beste våpenet Ukraina nå besitter, særlig på den internasjonale arena, er presidenten Volodymar Zelenskij, en 44 år gammel jurist, og jøde, fra en liten by midt i landet. Det kan ikke underslås at de første presidentene i landet, var dypt innblandet i korrupsjon og flere av dem kunne kalles oligarker. Zelenskij stilte som presidentkandidat nesten uten politisk erfaring, men med en overskyggende sak: kamp mot korrupsjon. Han var best kjent som skuespiller, blant spilte han president i den populære TV-serien «Statens tjener» og i filmen ”Dans med stjernene.”

Han vant valget med 73.2 prosent av stemmene. I dag ville han trolig fått om lag 90. Han eier en egen evne til å tale rett til hver mann og kvinne, så vel som til maktmennesker. Jeg avslutter med følgende sitat fra ham: ”Heng fotografier av barna deres på veggen, og før hver beslutning, se dem i øynene.”

La oss ønske overlevende fra dette Ragnarok velkomne til Lesja og Dovre.