Av Dovre Senterparti, Dovre Arbeiderparti og Dovrelista

En periode med blå-blå politikk satte for alvor to streker under svaret på hva som ikke fungerer for å sikre og styrke landbruk over hele landet. Ønsker om stordrift og frie markeder gjorde inntektsgapet mellom bønder og andre samfunnsgrupper ytterligere større, og kan synes å ha vært en villet politikk med ønske om å slå beina under det norsk matproduksjon baserer seg på: å utnytte ressursene der de er.

Da regjeringsskiftet var et faktum forlangte vi en snuoperasjon for norsk landbruk for å sikre og styrke næringen og vår egen selvforsyning for fremtiden.

Status er svært alvorlig: vi har en selvforsyningsgrad på litt over 40 prosent – som av de laveste i hele verden. Over 6000 gårder er lagt ned de siste ti årene. 30 prosent av spurte bønder planlegger nå å gi seg i nær fremtid. Til og med i en grovfôr- og utmarksressurssterk kommune som Dovre har vi mistet flere produsenter på kort tid. Hvorfor?

De ser ingen fremtid i å drive. Det er ikke økonomisk forsvarlig å investere og utvikle, og neste generasjon gjør det heller ikke.

Dette er kritisk for norsk matproduksjon, det er kritisk for beredskapen, og det er kritisk for Distrikts-Norge.

På få år har det globale trusselbildet endret seg radikalt. Å lene seg på import av vår mest basale vare er sågar historieløst. Hvert land har alltid – og vil fortsette – å prøve å berge seg selv og sine i en krisesituasjon. Så hvorfor skal ikke Norge gjøre det samme?

Da dagens regjering svarte på det endrede trusselbildet ved å øke Forsvarsbudsjettet nærmest over natten, våknet håpet også for landbruksnæringen. For mat er, som forsvar, en del av den totale beredskapen, og det bør ikke herskes noen tvil rundt, at en bonde er en ressurs i enhver krise- og krigssituasjon. Først og fremst på grunn av maten, men også på grunn av maskinpark og utstyr, kompetanse og lokalkunnskap.

Det har vært gjort mye bra i nåværende stortingsperiode. Men det er ikke bra nok, og vi er langt ifra i mål. Arbeidet med riktig tallgrunnlag kan ikke stagnere nå, selv om delvedtak er gjort i landbrukets favør. Mange uttrykker at inntektsberegningene fortsatt ikke er gjenkjennbare, og at inntektene i realiteten er mye lavere. Dette er signaler som må tas på alvor.

Vi ser med glede og stolthet at stadig flere grupper utenfor landbruket tar til orde for å styrke lønnsomheten i norsk matproduksjon. Forskere, industribedrifter, lokalpolitikere, på tvers av partier og den jevne forbruker, stiller spørsmålstegn ved hvorfor bønders lønn ikke skal sidestilles med andre samfunnsgrupper. De peker på og ser viktigheten av selvforsyning. De ønsker ren, norsk mat, de er bekymret for vår egen beredskap, og ønsker mer kunnskap om maten de kjøper og hvor pengene de betaler for den, havner.

Regjeringen sier en selvforsyningsgrad på 50 prosent. Landbruket sier høyere! De står klare, og har alle forutsetninger for å produsere enda mer god, trygg og norsk mat.

Det er nå vi har muligheten til å gi næringen det løftet som trengs. Løft inntekten med riktig tallgrunnlag, styrk importvernet, øk norskandelen i alle ledd og instanser landet over, og gi dagligvaremakta tilbake til produsent og forbruker.

Norge har ikke råd til å la være!