Av regiondirektør Jon Kristiansen i NHO Innlandet og administrerende banksjef Per Ivar Kleiven i SpareBank 1 Gudbrandsdal
Vår verden er i endring. Vi står ved et historisk veiskille. Da verden var på full fart tilbake etter to år med pandemi, fikk vi en helt ny og større krise å håndtere. Krigen i Ukraina setter dype spor. Dette er vår, din og min verden. Krisen har vist oss hvor liten verden er og hvor avhengig vi, som et lite land med en åpen økonomi, er av landene rundt oss. Krisen har også med all tydelighet vist oss verdien av internasjonalt samarbeid, og hvor globale verdikjedene våre er. Men hva vil være vår nye virkelighet? Og hvordan de store linjene påvirke dalen vår?
NHO har i en fersk undersøkelse tatt temperaturen på næringslivet i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Tilbakemeldingene er at 8 av 10 bedrifter vurderer markedssituasjonen som god eller tilfredsstillende. 2 av 3 av bedriftene har en omsetningsutvikling på linje med de siste fire uker. 8 av 10 bedrifter vurderer markedsutsiktene de neste 6 månedene til å være tilsvarende eller bedre. For reiselivet spesielt, som betyr mye for vår region, er tallene noe mindre optimistiske, men det er ikke er unaturlig når det er ustabile tider som nå. Bransjen er mer konjunkturpreget enn mye annet.
Vi skal nødig være bombastiske, men de nevnte tallene viser at det er optimisme i deler av næringslivet og at flere ser på mulighetene framover som positive. Vi skal heller ikke glemme at det både etableres flere nye bedrifter nå enn før pandemien, og at antall konkurser er færre enn tidligere. La oss også ta med at store deler av husholdningene har bedret økonomi sammenlignet med tiden før 12. mars 2020, særlig grunnet rekordlav rente. Dermed er kjøpekraften stor hos folk flest, vel og merke om de er i arbeid.
Selv om optimismen i bedriftene er tilbake skal vi ikke glemme at det er forhold som oppleves som usikre om dagen, og som kan komme til på å påvirke inntjeningen over tid. Det er nå en dramatisk vekst på energikostnader som kommer på toppen av to år med pandemikostnader, og svært store prisøkninger på transport og innsatsfaktorer i produksjonen. Dette vil legge en demper for flere næringer og bedrifter. Blir dette langvarig kan det få større konsekvenser enn vi ser konturene av nå.
Ved siden av disse utfordringene er det særlig ett forhold som bekymrer oss stort når det gjelder Lillehammer og Gudbrandsdalen, og det er det voksende kompetansebehovet som bedriftene melder om. I NHOs kompetansebarometer for 2021 opplyser næringslivet at 2 av 3 virksomheter har et udekket kompetansebehov. Samtidig forteller mer enn 4 av 10 virksomheter i Innlandet at de har forsøkt å rekruttere personer uten å få tak i ønsket kompetanse, noe som nylig ble illustrert i en sak i GD hvor lokale bedrifter sliter med å rekruttere rett kompetanse til hundrevis av ledige stillinger.
At lokale virksomheter som i utgangspunktet går godt og som trenger flere medarbeidere, ikke klarer å rekruttere disse, er en trussel mot aktivitet, verdiskaping, attraktive lokalsamfunn og fraflytting. Det er en kjensgjerning at vår region opplever stadig eldre befolkning, fraflyttingsproblematikk og mindre veksttakt enn ønskelig. Derfor er utfordringene med å rekruttere kompetente medarbeidere spesiell for vår region. Det må vi gjøre noe med!
Vi må gjøre det vi kan for å bistå gode virksomheter som har kompetansebehov og som vil utvikles. Samtidig må vi motivere morgendagens arbeidstakere til å utdanne seg til yrker det er behov for lokalt. Samspillet mellom utdanningsinstitusjonene, ungdom, foreldre og næringslivet må bli enda bedre, og vi må gjøre det attraktivt å ta yrkesutdanning. Det som gjør oss optimistiske, er at behovet for arbeidskraft fortsatt er stort i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Regionen vår er attraktiv, og få områder i Norge har så mange deltidsinnbyggere og fritidsboliger som oss. Reiselivsdestinasjonene og opplevelsesnæringene lokker til seg et stort antall turister. Den grønne omstillingen er i startfasen og vil garantert få positive ringvirkninger, også når det kommer til verdiskapende arbeidsplasser lokalt. Derfor er det gode grunner til å se optimistisk på framtida. Det bør de unge, deres foreldre, skolene, bedriftene og gründerne ta innover seg. Dette vil også komme godt med nå som den store flyktningedugnaden som skal gjøres. Hvordan kan Gudbrandsdalen skape synergier med flyktningenes kompetanse til næringslivet; og hvordan integrere barna på en god måte i barnehage, skole og fritidstilbud? Det vil skape mangfold og aktivitet i dalen, og dessuten være en fordel både for flyktningene og bedriftene. Det er bare vi som klarer å løse våre lokale utfordringer, og det må vi gjøre sammen!