Regjeringen Støre prioriterer norsk matproduksjon, den norske bonden og matberedskap i hele landet. Med enighet i jordbruksoppgjøret ser vi konturene av en ny jordbrukspolitikk der vi allerede i år starter med å tette inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper. Det er viktig for den enkelte bonde, for alle tusen arbeidsplasser tilknytta jordbruket – for små og store lokalsamfunn i hele landet.
Det norske jordbruket trenger og fortjener et løft. Åtte år med Solberg-regjeringen har bidratt til svak inntektsutvikling og mange nedlagte gårdsbruk. Økte kostnader på gjødsel, drivstoff og strøm har skapt ekstra store utfordringer. Mange bønder har i vår varsla at de vil gi seg. Enda flere har signalisert at de vil følge etter om ikke situasjonen bedres.
Dagens regjering vil ha en annen retning på jordbrukspolitikken, og Hurdalsplattformen er tydelig; Både sjølforsyningsgraden og inntektene i jordbruket skal opp. Når partene nå er enige om årets oppgjør viser det at vi er i gang med å levere på det vi har sagt vi skal gjøre. Vi må også sørge for at en større del av inntektene fra matproduksjonen går til bøndene og næringsmiddelindustrien, og ikke til kjedene. Noen få eiere av de store dagligvarekjedene blir sittende med de desidert største inntektene. Det er urettferdig. Vi er derfor tydelige på at vi vil den sterke maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen til livs.
Enigheten i jordbruksoppgjør er helt avgjørende. Både for den enkelte bonde og for arbeidsplasser i tilknytning til jordbruket. For ringvirkningene av norsk jordbruk er enorme, både i privat og offentlig sektor. Bare i næringsmiddelindustrien alene er det om lag 40 000 sysselsatte som foredler varer fra den norske bonden. Næringsmiddelbedriftene finnes i både byer og i distrikta. Tine Meierier på Kalbakken i Oslo har så mange som 1000 ansatte. I Gudbrandsdalen har Tine over 360 arbeidsplasser fordelt på fire steder. Både i Oslo og i Gudbrandsdalen er dette viktige hjørnesteinsbedrifter for lokalsamfunna.
Den norske bonden og arbeideren i næringsmiddelindustrien er i et skjebnefelleskap. For hvert norske gårdsbruk som legges ned, blir det mindre råvarer som bearbeides i industrien og færre arbeidsplasser. Selvforsyningsgraden vår blir dårligere, lokalsamfunn svekkes.
Krigen i Ukraina er også med på å understreke betydningen av å øke norsk matproduksjon. Den beste beredskapen i urolige tider er et aktivt jordbruk og en sterk næringsmiddelindustri over hele landet. Russland og Ukraina er begge blant verdens største eksportører av blant annet hvete. Landa leverer også råvarer til gjødsel, så krigen påvirker hele verdens matforsyning. I et internasjonalt solidaritetsperspektiv er det derfor viktig at Norge i størst mulig grad produserer mat til egen befolkning framfor å konkurrere med fattige land om det som etter hvert kan bli knappe matressurser.
Vi mener at bøndene nå får et fortjent og nødvendig løft. Ikke alle politikere og partier er enige i det. Tidligere statsminister Erna Solberg angriper regjeringen for å gi for mye til bøndene. Vi er ikke overraska over det. Derimot er vi stolte over å være den del av et parti og ha en statsminister som setter jordbruket så høyt. Og i juni får vi på Stortinget muligheten til å vedta et jordbruksoppgjør som viser at vi følger opp regjeringen Støre sitt mål om et sterkt jordbruk og en næringsmiddelindustri over hele landet.