Av Dovre Senterparti, ved Bengt Fasteraune, Odd Leif Angård, Stian Brenden, Johnny Råtrø

Denne uken skal vi feire 100 års jubileum for Fokstugu naturreservat med gjester fra fjern og nær, også kongelige.

Samspillet mellom lokale og sentrale myndigheter og aktører er helt avgjørende når vi skal ta vare på norsk natur.

Det samme gjelder samspillet mellom lokalbefolkning og alle som besøker området.  Det må være rom og plass til både besøkende og lokalbefolkning slik det er lange tradisjoner for i Dovre.

Det er sterke følelser for Dovrefjell langt utover Dovres grenser.

Interessekonflikter må løses og ikke dyrkes og forsterkes gjennom halvsure kommentarer i sosiale media.

Løsning av interessekonflikter har vi lang erfaring med i Dovre.  Det er noe vi kan være stolt av.

Horisont Snøhetta en rapport som ble skrevet av NINA i 2013 var tydelig i sine formuleringer. Målsettingen var å få et presist og godt forankret kunnskapsgrunnlag for framtidige beslutninger og vern av Dovrefjell, det forskerne beskrev som «hele fjellet» som inkluderer natur, villrein, folk og alt som gjør Dovrefjell til det fjellet det er og kan være i fremtiden.

En tverrfaglig sammensatt gruppe som studerte villrein, ferdsel og samfunnsforhold beskrev presist effekter av inngrep, bruk og ferdsel som skulle gi grunnlag for et «godt styresett» av området.

Det resulterte i en omfattende verneprosess som involverte mange som har interesser i fjellet.

Det har medført reguleringer på aktivitet og kanalisering av ferdsel i sårbare områder med stort besøk vi ikke har sett maken til andre steder i landet.

Dessverre mangler vi fortsatt betydelige ressurser for kunne informere og guide samt følge med på hvor villreinen til enhver tid befinner seg og tilpasse aktiviteten etter det.  Det er et stort savn fordi manglende ressurser og fleksibilitet fører til strengere restriksjoner enn nødvendig.

Sammenlignet med andre nasjonalparker i verden burde det vært flere titalls heltidsansatte nasjonalparkvoktere samt lokalt sertifiserte guider i Rondane, Dovre og Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalparker med tilstøtende verneområder.  Dette kunne vært organisert gjennom lokale fjellstyrer.

En velorganisert organisasjon som finnes i våre områder som allerede i dag har ansvar for oppsyn, tilrettelegging for fiske, jakt, utleie av hytter og annen forvaltning i statsallmenningene.

Dette ville også vært med å styrke allemannsretten og muligheten for tradisjonell bruk av fjellet som har foregått i generasjoner.

Sammensatte målformuleringer er noe dovringen har levd med lenge, men kan være svært krevende å forholde seg til.

I Grimsdalen landskapsvernområde der formålet er å ta vare på en særpreget og vakker natur og et unikt kulturlandskap skal vi samtidig ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområde for villreinstammen i Rondane og Dovre.

Seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart med et rikt dyre og planteliv som er preget av aktiv bruk av mennesker i generasjoner. Aktiv bruk er en forutsetning for å ivareta vernet i fremtiden.

Grimsdalen er kåret som en nasjonalt verneverdig seterdal.

Det betyr at vi skal ta vare på et verneverdig kulturlandskap gjennom aktiv bruk samt sikre viktige trekk områder for villrein.

Nå er vi kommet i en situasjon der vi helt klart må finne bedre løsninger for bruk av Grimsdalsvegen slik at vi sikrer at villreinen krysser veien for å komme til sine sommerbeiter.

Mange tiltak er gjennomført i Grimsdalen med stoppforbud, tilrettelegging for parkering, nattestengt og andre tiltak, men sannsynligvis er det ikke nok.  Kanskje må åpningstidspunktet for allmenn ferdsel og turisttrafikk både med bil og sykkel styres etter hvor villreinen befinner seg.

Dette er vi avhengig av å finne løsninger på raskt.

Samtidig må det være lov for oss dovringer å gi stafettpinnen videre til våre nabokommuner som også i betydelig grad har et medansvar for at villreinen ikke blir satt på bås.

Det gjelder spesielt i Rondane, men også i Dovrefjell og - Sunndalsfjella Nasjonalpark. Verden er full av dilemmaer.

De fleste i Norge er jo stolt av våre nasjonalparker og vil sammen med folk fra andre land gjerne komme på besøk, men økt trafikk, oppmerksomhet og ferdsel i disse områdene er jo en utfordring i forhold til verneformålet.

Situasjonen på Hjerkinn med E-6 og jernbane i sin umiddelbare nærhet ville vært helt uholdbar dersom tiltakene med regulering og styring av ferdsel ikke hadde blitt satt i gang.

Kanalisering av ferdsel ved å bygge opp attraksjoner og ønske folk velkommen er fremtidsrettet.

Fra nei og nei til slik og slik betyr levende fjell og levende bygder. Hjerkinn er etter vår oppfatning et godt eksempel som andre bør lære av. En Stortingsmelding om villrein må dra de lange perspektiver der «hele fjellet» som Horisont Snøhetta beskriver blir satt i fokus.

Fra «menighet til samfunn» og Norge er fjell landet, og villreinen er fjelldyret må denne gangen bli løftet frem i Stortingsmeldingen som skal gi grunnlag for vårt internasjonale ansvar.

Dersom det ikke skjer, vil hensyn til villrein ikke få den oppmerksomhet den fortjener.