Godt forberedt for flom

Kjøligere vær noen dager gir lavere fart på snøsmeltingen. Kommunene er forberedt til det setter fart igjen.

Vårflommen lar vente på seg en stund til. Her fra flommen i 2013. 

Nyheter

Vårflommen er ikke i gang i Lesja og Dovre enda, og hvor mye det blir er vanskelig å spå. Teknisk drift i begge kommuner er klare for det som kan komme.

– Vi har godt med folk på vakt, men vi ser ingen umiddelbar fare akkurat nå, sier Johan Lyftingsmo i Lesja kommune, på telefon fra Bjorli der han er på inspeksjon for nettopp å se om vannføringen går som den skal.

– Vi holder oppsyn, det som er bra i år er at det ikke er tele i bakken slik at mye av vannet trekker ned, sier Lyftingsmo.

Tor Ivar Hovhaugholen sier de også har folk som følger med forskjellige kritiske punkt, slik som Tverrbekken på Dombås. Det er også forskjellige nemder som har ansvar for å følge med på flomverk som blant annet Ilkamuren, forbygginger i Einbugga, Hindåe og Brekkebekken.

Heller ikke i Dovre har det vært store hendelser annen en vanlig vårløsning

Avtale med entreprenører

Lesja kommune har totalt 40 kilometer kommunal veg. Kommunen følger også med på Lesjaleira fra Loradeltaet til Prestegardsbrua. Lyftingsmo sier de følger med på at stikkrennene er åpne, og tar unna for vannet som kommer. Dersom det skulle bli vannskader på vegene, prøver de å vente til det verste er over før de gjør reparasjoner.

– Det har ikke skjedd enda, men i verste fall må vi stenge en veg, sier han.

Han sier de rådfører seg med NVE, og begge kommuner har stående avtale med entreprenører som skal trå til dersom det er noe akutt.


Både Hovhaugholen og Lyftingsmo sier det er mulig å varsle kommunene om flomhendelser, til sentralbordet på dagtid og vakttelefonene utenom arbeidstid. Er det ikke kommunen som har ansvaret, varsler de videre til dem det gjelder.

Håper på lite nedbør

Vårflom i en eller annen grad er ikke til å unngå. Akkurat hvor stor vårflommen blir er helt avhengig av været framover. En vår med moderat varme og lite nedbør vil gi en ganske normal vårflom, en varm vår med mye nedbør vil kunne gi en flom slik som den i 1995.

– Da var det også mer snø enn normalt, i likhet med 1988. Mye nedbør sammen med varme førte til svært stor flom i mai/juni med omfattende skader, spesielt i de store vassdragene østafjells. Mye nedbør kombinert med varme kan imidlertid føre til skadeflom også når det er lite snø. Vi har sett flere eksempler på det de siste årene, blant annet juni 2011 og mai 2013, hvor det var stor flom i flere av de store vassdragene østafjells, sier hydrolog og flomvarsler i NVE, Inger Karin Engen.

Det har i år vært spesielt mye snø i forhold til normalt i lavereliggende områder på Sør- og Østlandet.