Forrige uke samlet styringsgruppen og prosjektledelsen seg i Dovre for å se på strekninger av den historiske ruten.
Samfunnsansvar
Det er en strekning på rundt ti mil som skal settes i stand fra Dovre kirke over Dovrefjell til Hjerkinn. Dette er ti mil som har meget forskjellig standard i dag. Noe av vegen er asfaltert, annet er gjengrodd kratt. Dette er en av de viktige delene av prosjektet, å finne igjen og sette i stand den gamle ferdselsåra.
– Det å ta vare på og dokumentere gamle ferdselsårer er en del av vårt samfunnsansvar, sier Per Morten Lund, regionvegsjef for Statens vegvesen region øst.
Han sier de har gode erfaringer fra da kongevegen over Filefjell ble satt i stand. Dette prosjektet fikk EUs kulturminnepris, og vegen er mye brukt.
– Det var et samarbeidsprosjekt med flere offentlige aktører, som vi prøver å få til på samme måte på Dovrefjell, sier Lund.
For framtida
Kongevegen skal bevares for fremtidige generasjoner. Tilretteleggingen skal fremme fysisk aktivitet, næringsutvikling og inngå i reiselivssatsingen på Dovrefjell på begge sider av fjellet. En istandsettelse av kongevegen er viktig for den stadig mer populære pilegrimsleden, og for å kanalisere ferdsel utenfor sårbare områder for plante- og dyreliv.
Stort samarbeid
Prosjektet skal pågå̊ fra 2018 til 2021. Det er avsatt over 20 millioner til istandsetting og tilrettelegging av kongevegen. Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen Region midt, Statens vegvesen Region øst, Oppland fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune, Dovre kommune, Oppdal kommune, Statens vegvesen Norsk vegmuseum, Dovrefjell nasjonalparkstyre, Rondane-Dovre nasjonalparkstyre, Gudbrandsdalsmusea og Pilegrimssenter Dovrefjell.
Lokale ressurser
Alle grunneiere har blitt og skal bli informert om tiltakene, det skal være lokal forankring. Prosjektleder Marit Johansson, foreller at de blant annet vil bruke kompetansemiljøet på Hjerleid til å sette i stand vegen. Vegstrekningen skal settes i stand til en sammenhengende turveg. Nye skilt skal opp, og det samme med informasjonstavler. Pilegrimsprest Hans-Jacob Dahl forteller at det er mye informasjon som skal med på disse skiltene, det blir ikke bare om kongevegen.
– Det vil bli informasjon om kulturminner, nasjonalparker, pilgrimsvandring, fangsthistorie - og sikkert mye mer, sier han.
På noen strekninger sammenfaller kongevegen med pilegrimsleden, på andre strekninger gjør den ikke det.
Tydelige spor
Hvis man står ved Dovre kirke og ser oppover mot kongsgarden Tofte ser man tydelig spor etter den gamle vegen. Mye av den er i bruk også i dag, der den går rett fram mot Tofte. Her gikk den bratt oppover langs gjelet på åa Einbugga og rett gjennom tunet. På steder som dette, der vegen kommer så tett på bebyggelse, vil vegen bli ryddet - men selve vandringsruta vil bli lagt utenom. Tofte var en av de viktige gardene langs ruta.
Rundt hver 30 kilometer var det garder der man kunne overnatte, og på noen av dem var det mulig å bytte hest. Tofte var eid av Kronen, altså kongen, fram til 1600-tallet. Garden hadde en viktig funksjon for de vegfarende fram til 1820-tallet. Da ble hovedferdselsåren flyttet ned i dalbunnen. Bonden på Tofte var lur, og flyttet skysstasjonen etter og bygde opp Toftemo.
I styringen
Styringsgruppen består av: Per Morten Lund regionvegsjef i Statens vegvesen Region øst, Berit Brendskag Lied, regionvegsjef i Statens vegvesen Region midt, Aud Hove, fylkesvaraordfører i Oppland fylkeskommune, Tove Eivindsen, fylkestingsrepresentant i Trøndelag fylkeskommune, Bengt Fasteraune, ordfører i Dovre kommune og Ingvill Dalseg, varaordfører i Oppdal kommune.
