Forskere på fjelltur

Dovrefjell er interessant for flere enn moskusturister, fjellfolk og skytefeltryddere. Det er flere forskere som inntar Dovrefjell i sommer.

Slike telt har forskere satt ut på Dovrefjell for å se hvordan klimaendringene påvirker fjellnaturen.   Foto: NINA

Nyheter

– Noen av dem setter ut installasjoner som bør få stå i fred. Så ser du noe rart, må du ikke begynne å fikle! Med mindre det åpenbart er søppel - da tar du det med deg, sier nasjonalparkforvalter i Dovrefjell nasjonalparkstyre, Carl S. Bjurstedt.

Det er blant annet en tysk doktorgradsstudent, som forsker på hvordan planter brer seg oppover i fjellet når klimaet blir mildere. Studenten har satt ut temperaturlogger, som er merket med det som kan ligne blomsterpinner.

– Ikke napp ut slike pinner om du kommer over dem, sier Bjurstedt.

Overgangssoner

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har også satt i gang et større prosjekt, blant annet på Dovrefjell. Prosjektet skal gå over flere år, og på Dovrefjell kan man se bur som er satt opp for å stenge insekter ute. Dette er fordi de ønsker å undersøke betydningen av insektpollinering. Slike bur er å finne både ved Kolla og i Grøndalen. Dette er en del av prosjektet «Climae Ecotones», som ser på overgangssonene mellom skog fjell.

– Menneskeskapte klimaendringer påvirker naturen. Livsvilkårene til artene endres. For noen arter betyr det at leveområdene blir større, de flytter seg nordover og høyere til fjells. For andre blir leveområdene mindre, fordi et endret klima gjør livsbetingelsene deres verre, eller fordi konkurransen fra andre arter blir større. Fordi klimaendringer påvirker arter vi nyttiggjør oss av, kan de framtidige klimaendringene også påvirke oss, sier NINA om prosjektet.  

Kryper til fjells

Det forventes at skogsarter, spesielt busker og trær, vil krype høyere til fjells ettersom klimaet blir varmere. Hvor fort en gjengroing av åpne fjellområder vil foregå avhenger ikke bare av klimaet. Plantene påvirker og påvirkes også av andre organismer, som pollinatorer og små og store beitedyr, som kan framskynde eller forsinke endringer, og som i sin tur også påvirkes av klimaendringer. Hvilke valg som blir gjort for bruk av arealene har også mye å si. Eksempler er seterbruk og utmarksbeite, jakt og hyttefelt.

Det forventes at skogsarter, spesielt busker og trær, vil krype høyere til fjells ettersom klimaet blir varmere. Hvor fort en gjengroing av åpne fjellområder vil foregå avhenger ikke bare av klimaet. Plantene påvirker og påvirkes også av andre organismer, som pollinatorer og små og store beitedyr, som kan framskynde eller forsinke endringer, og som i sin tur også påvirkes av klimaendringer. Hvilke valg vi gjør for bruk av arealene har også mye å si. Eksempler er seterbruk og utmarksbeite, jakt og hyttefelt.

– Fjellet er en landskapstype som står overfor ganske dramatiske endringer. Mange må derfor forvente på nært hold å oppleve økt gjengroing, endrede snøforhold, mer regn om sommeren, flommer og et endret dyreliv, sier forskerne.

Tredelt prosjekt

Prosjektet er delt i tre deler. Den første delen tar for seg overgangssonen mellom skog og fjell, med et fokus på dvergbusker, pollinatorer og smågnagere, og hvordan samspillet mellom disse varierer med klimaet, i tid og i rom. Det er blåbær som er valgt ut som «testplante», siden disse er i et samspill med både insekter og smågnagere. Det er denne delen som foregår på Dovrefjell nå. Data som samles inn her skal brukes i neste del av prosjektet, der NINA skal sammenligne klimadata fra ulike og delvis nye kilder for å bidra til økt forståelse av hvordan effekter av klimaendringer modifiseres av samspillet mellom arter og hvordan forventede klimaendringer vil påvirke viktige naturgoder i fjellet, med blåbær som eksempel.

Den tredje delen av prosjektet er å øke kunnskapen om hvorfor mange fornekter at klimaendringene er menneskeskapte.

– Kunnskap om hvordan brukere av fjellet oppfatter slike endringer er viktig når man skal utvikle strategier for klimatilpasning som oppnår støtte blant folk som blir berørt.

Prosjektet skal være ferdig i 2019.