– Det har vært gode og positive år, med et allsidig og utrolig variert arbeid. Jeg har møtt mange flotte fjellfolk. Vi har hatt innom jegere og fiskere og hyttefolk fra hele Norge, sier hun.

Lesja fjellstyre har vært en god og raus arbeidsgiver, og det har vært et godt samarbeid med styre og administrasjon ifølge Kari.

Kjøreskole og fjellstyrejobb

Hun og mannen Paul Bjørnvolden kom til Lesja for 40 år siden. Kari var først lærer et par år, og såvidt innom trygdekontoret før hun ser at det er ledig stilling hos fjellstyret. Hun søker og får stillingen, og siden har hun vært der helt til nå. Mannen startet kjøreskole, og de siste årene han arbeidet var han sensor i vegvesenet. Sammen har de døtrene Ida og Hanne.

Få kvinner

Det var nesten bare menn ansatt i fjellstyrene da Kari fikk jobben.

– De første årene var det jo veldig mannsdominert, men det var aldri noe problem. Jeg var også sekretær i Snøhetta Villreinutvalg noen år. Det var få kvinner med i både fjellstyret, utvalget og nemnda, men jeg følte alltid at jeg ble møtt med respekt og verdighet. Og etterhvert har det jo kommet med kvinner både i fjellstyrene og alle de andre utvalgene. Jeg tenkte aldri på at jeg var alene som kvinne, jeg hadde fått en jobb jeg skulle gjøre.

Kari har vært ivrig i fjellet selv, både som jeger og fisker.

– Jeg bruker å gå mye i fjellet, det har vært mitt liv. Jeg har skutt en del rein gjennom tidene, men det er noen år siden nå. Jeg fikk meg ny hofte for tre måneder siden, så jeg kan ikke bære kjøtt i år, smiler hun.

Ivrig fisker

Da mannen hennes levde var de både på jakt og fiske, og fisking driver hun med enda.

– Jeg og noen venninner setter garn. Jeg leier et naust av fjellstyret på Aursjøen, men jeg og venninna mi, Sølvi, fisker mest på Sjongsvatnet. Hun har seter på Filling, så da ligger vi der når vi fisker. Vi er også i Storsvartdalen der hun har en bu, og på Lesjøen der fjellstyret har en hytte, sier Kari.

Hvert år legger hun sin egen rakfisk av selvfisket aure.

– Rakfisken er det viktigste med fiskinga det, slår hun fast.

Hun er usikker på om hun skal på reinsjakt igjen. Fysioterapeuten har nemlig sagt at hun ikke får bære tyngre enn ti kilo. Hun forteller at største reinsbukken hun har felt var rundt 80 kilo, og ble felt i Lordalen på 90-tallet.

– Skal jeg begynne å bære kjøtt nå, må jeg leie med meg sherpa, ler hun.

Attraktivt jaktområde

Hun forteller at fjellstyret har jegere fra Finnmark i nord og helt ned til Sørlandet.

– Det er veldig attraktivt å jakte her, både i Snøhetta og i Lordalen. Vi har jo veldig mange reinskort, og halvparten av jegerne våre er utenbygds. I år var det større pågang enn noensinne. Det var over 3000 søkere som søkte på 350 kort totalt.

Rekrutteringen synes hun ikke er all verden, men sier at de prøver det de kan.

– Førstegangsjegere under 20 år får gratis jegerprøvekurs og kort på fritt dyr.

God økonomi

Lesja fjellstyre har femten utleiehytter som er mye brukt.

– Hyttene er preget av at vi alltid har hatt god økonomi. Det har alltid vært en nøktern drift med god kontroll på utgiftene. Men det er alltid penger nok til å gjøre det man skal, sier Kari og forteller at det er salget av reinskort som har gitt den største inntekten.

Hun sier at fjellstyret hadde så mye som 730 utleiedøgn på hyttene i 2017, noe som er en stor turistbedrift, og anslår at det var var innom mellom 18-1900 personer på hyttene i fjor. Lesja fjellstyre har rundt 60 bygninger til sammen inkludert naust, lagre og utedoer, og vedlikeholdet gjør de selv. Kari forteller at de har vært nøye med å holde alt i orden, og at de som har lånt hyttene har forlatt dem i samme stand. Hun forteller at slike ting går på tillit, og at det har fungert bra gjennom årene.

Stillingen endret i dag

Karis jobb har bestått av regnskap i tillegg til saksbehandling og administrasjon av jakt- og fiskekort. De siste årene har regnskapet blitt satt bort til et eksternt firma. Etter at hun sluttet ble stillingen gjort om, og Elise Lyftingsmo som overtok etter henne, har også en rolle som fjelloppsyn. Også innenfor det administrative er det endringer i og med at utleiehyttene leies ut via nettet.

Området som Lesja fjellstyre forvalter betegner Kari som fantastisk flotte, og sier at de har enorme områder med to statsallmenninger, Dalsida og Lordalen.

Lettgått fjell

– Det er topper her på over 2000 meter, men om du ikke vil på toppene er jo fjellet ellers veldig lett å gå i. Det er jo flott fjellet her, innpå Dalsida med alle vatnene innover. Lesja har rundt 230 fiskevatn å by på. Det er cirka ett og et halvt vatn per lesjing som løser fiskekort, men nå er det jo myket opp så det er garnfiske for folk fra utenbygds også i mange av vatna, sier hun.

Fra huset i Honnavegen kan Kari se over til Reinheimen nasjonalpark på andre sida av dalen. Kikkerten er ikke langt unna og ofte kikrer hun på store bukkeflokker som kjøler seg ned på snøfonnene på Kjølen.

Ikke kluftbukk, men ...

Det har vært mye artig i fjellstyret, og Kari forteller en episode om en skrivefeil da hun var sekretær i Snøhetta Villreinutvalg.

– Jeg laget den første kontrakten mellom jeger og rettighetshaver, og punkt fem var om kluftbukk. Der klarte jeg å bytte ut b´en med en k, slik at det stode kluftk... Dette sendte jeg på høring, men ingen så det. Så hadde vi styremøte i utvalget, og når medlemmene så hva det stod utbrøt en av dem: Hva i all verden var det du satt og tenkte på når du skrev dette? Jeg ble knallrød i toppen, og denne skrivefeilen hadde mange mye moro med i ettertid, ler Kari, som sier det er utrolig hva én bokstav kan gjøre.

Aktiv pensjonist

– Hva skal du finne på nå som du er pensjonist, Kari?

– Det første er prosjekt hofte, med trening, turer og behandling, men jeg er også aktiv i Røde Kors og involvert i besøkstjenesten. I sommer skal jeg være med på bygdatunet med vaffelsteiking og kaffesalg. Og så har jeg barn og barnebarn som jeg med glede skal besøke mer. Så har jeg jo hus og heim alene her da, jeg liker å pusle litt i hagen. I tillegg har jeg mange gode venninner som jeg liker å ta en kaffekopp og en tur sammen med, så jeg regner med at dagene går, smiler hun.

Luksus

Hun berømmer arbeidsgiveren gjennom 33 år.

– Det er luksus å ha hatt drømmejobben i bygda, som en venninne sa. Når en skal bo i en fjellbygd kunne jeg ikke tenkt meg å jobbe med noe annet, sier hun til slutt.

Da Kari takket av i mai ble hun tildelt Norges Vel´s medalje for lang og tro tjeneste.