Gudbrandsdalsmusea feirer 10-årsjubileum i år. I den anledning arrangerte Lesja bygdemuseum, som første sted, det de kaller museumsstafetten. Etter Jordhøys foredrag fikk de fremmøtte en spesialomvisning i utstillinga «Villreinjegarane kjem» av bestyrer Benedicte Friis Furulund.

God utvikling

Innledningsvis fortalte direktør for Gudbrandsdalsmusea, Torveig Dahl, om hvordan museene har utviklet seg gjennom årene, og berømmet spesielt tidligere leder, John Olsen som bygde grunnmuren, som hun sa.

Jordhøy fikk hele salen med seg da han holdt et levende foredrag om lesjingenes liv fra de var fangstfolk og frem til i dag. Både jordbruk, fiske og jakt var temaene da som nå.

– Det er de siste 2-3000 år vi vet noe om historien. Eldgamle spor har naturen selv gjerne laget, gjennom israndavsetninger og lignende, sa han.

Fangstkultur

For 11-12 000 år siden var mye av landet isdekt, men vest for Aursjøen fantes det en fangstkultur som trekte seg lengre innover i landet ettersom breene trekte seg tilbake. Jordhøy viste frem de første våpnene som bestod av pilspisser av stein og bein, og fortalte at reinen var hovedmaten også lengre sør på kontinentet.

– Selve godbiten som er dokumentert av fangstkultur, er Dalsida. Paradoksalt nok dukket dette opp da Aursjøen ble oppdemt, sa Jordhøy.

I 2006 ble sjøene nedtappet og det ble gjort arkeologiske undersøkelser som gav mange funn.

Stavkirka

Jordhøy sa også at det finnes mye historie under torva der gamle Hov stavkirke stod. Han hadde et ønske om at det også kunne vært gjort utgravninger der, da jorda består av mye leire som bevarer ting i jorda godt. Med til historien hører presten August Larsen, som ville bruke jorda fra kirkegården på jordet sitt på slutten av 1800-tallet. Lik og kister kom opp i dagen. En kunne se at mannfolkene i kistene hadde langt hår... Det falt ikke i god jord, og enden på visa ble at presten  som på den tiden hadde stor makt, måtte forlate bygda.

Viktig tilleggsnæring

De tidligere lesjingene drev jorda, men en viktig tilleggsressurs var viltet og fjellfisken. I 1999 ble det store massefangstanlegget på Verket over Slådalen funnet av Tor Einbu. Her kunne en fange inn og kontrollere 300 dyr samtidig, før de ble avlivet i en egen kve. Det var sommer- og høstdyr som ble avlivet, og selve geviret var svært ettertraktet til å lage kammer og var eksportvare til kontinentet. I sommer starter utgravningene på Verket etter at det ble gjort prøveutgravninger i 2006. En tilsvarende utgravning har vært gjort ved Einsethø i Grimsdalen i Dovre.

En av godbitene: Rekonstruksjon av skia som ble funnet på Digervarden nord for Lordalen i 2014. Foto: Anne Marie Aa
Direktør i Gudbrandsdalsmusea, Torveig Dahl. Foto: Anne Marie Aa
Leder av bygdemuseet på Lesja, Benedicte Friis Furulund, viste frem utstilllingen Villreinjegarane kjem. Foto: Anne Marie Aa